Du er her:

Strandrydding, marin forsøpling

Foto: Bo Eide

Plast – hva er problemet?

Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Samtidig går milliarder av mindre plastbiter ut i jordsmonn og hav, spises av dyr og organismer og havner i næringskjeden. Naturvernforbundet jobber nå for å minske plastbruken i hele samfunnet, blant annet gjennom et forbud mot plastposer, avgift på plast og overgang til nedbrytbare materialer.

Plasten er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Kaster du en plastflaske, en isoporplate eller annen plast i sjøen, brytes det ikke ned til jord. Istedet blir ditt avfall til tusenvis av små biter, marin forsøpling som fugler og fisker tror er mat.

– Verden må i fremtiden slutte å bruke plast. Og skal vi komme dit, må vi starte med forbud mot alle de plastproduktene som enkelt kan erstattes av fornybare og nedbrytbare materialer. Det må også settes en høy miljøavgift på all annen bruk av plast. Vi forventer at Regjeringen kommer med tiltak som virkelig gjør en forskjell – og som gir Norge ledertrøya i kampen mot plastforsøpling av havet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Støtt Naturvernforbundets arbeid mot plastforurensning.

Bli medlem i dag!

Like mye plast som fisk

Naturvernforbundet har laget en liste med 13 tips for et plastfritt hav, som beskriver hva du kan gjøre for å hindre plastforurensning. Vi arbeider både med å få enkeltmennesker til å gjøre det de kan gjøre, og å få myndighetene til å legge til rette for mindre plastforurensning. For å få best mulig resultater, må vi arbeide både individuelt og politisk med plastproblemet.

Naturvernforbundet krever

  • et øyeblikkelig forbud mot den emballasjen og de produktene vi vet er mest forsøplende, som q-tips, engangsbestikk, multipacks (kvikklunsj, løk, sitroner og lignende), take away-emballasje og småemballasje til f.eks. enkelttannpirkere.
  • en ytterligere kartlegging av andre forsøplende plasttyper.
  • innføre høye avgifter på nyprodusert plast – slik at mer miljøvennlige alternativer blir foretrukket.
  • plast som er vanskelig å resirkulere (eksempelvis svart plast) kan ikke lengre brukes til emballasje.
  • en forskrift som begrenser volum av emballasje. Det er ofte mye mer enn man trenger, eksempelvis på innpakket elektronikk.
  • isopor må få høye avgift og i mange tilfeller forbys. Eksempelvis bør verstinger som fiskekasser av isopor, som er i nærheten av havet og forsøpler mye, endres til stål- eller trekasser.
  • mer forskning på alternative materialer. Flere leverandører vil gjerne kutte ut plast, men finner ikke gode alternativer.
  • pant på flere typer emballasje (f.eks. yoghurt/rislunsj).

Tusenvis av tonn mikroplast

I tillegg til forsøpling av poser, plastbiter og emballasje kommer myriader av små biter med mikroplast. Dette er partikler som slipper ut i naturen når plastholdige produkter slites ned, samt partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre produkter vi bruker i det daglige. Den største kilden til mikroplast i Norge er bildekk. Hvert år dannes det cirka 8000 tonn mikroplastpartikler i Norge, og rundt halvparten stammer fra slitasje fra bildekk, ifølge en rapport Mepex lagde for Miljødirektoratet i 2015.

Bli med i kampen for en ren kyst. Slik kan du bidra!

Informasjonsgrafikk som viser hva som forårsaker mikroplast i havet. Verstingen er bildekk som hvert år står for 2250 tonn mikroplast bare i Norge.
Informasjonsgrafikk som viser hva som forårsaker mikroplast i havet. Verstingen er bildekk som hvert år står for 2250 tonn mikroplast bare i Norge.

Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Allerede på 1960-tallet fant man ut at ørsmå dyreplankton spiser slike plastpartikler. På den tiden var mengden plast i verdens hav langt mindre. Nå er plastforurensningen formidabel. Stadig mer tas opp i næringskjeden.

Plastforurensningen rammer allerede havets økosystemer hardt. Her er noen eksempler:

  • En syk gåsenebbhval strandet utenfor Sotra i januar 2017. I magen ble det funnet emballasje fra sjokolade, kyllingvinger og andre plastbiter. I alt tretti plastposer ble funnet i magen til hvalen.
  • En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter. (Kilde: OSPAR)
  • En undersøkelse viste at 20 prosent av undersøkte krabber i Barentshavet hadde plastbiter i magen. (Kilde: Havforskningsinstituttet)
  • I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge.
  • Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval død i land i Nederland. Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på tilsammen 17 kilo i hvalen. Mageinnholdet besto av tau og garn, plastposer og plastflasker. (Kilde: Aftenposten)

Har du to minutter? Bli med på strandrydding!

Påvirker hormonene våre

Plastavfallet inneholder flere typer miljøgifter. Flere av disse stoffene kan påvirke hormonbalansen vår om vi får dem inn i kroppen. De kan redusere fruktbarheten og påvirke sexlyst og læringsevne, og gi oss høyere blodtrykk og øke faren for kreft. Les mer om dette på Miljøstatus

Strandrydding
Strandrydding. Fotograf: Naturvernforbundet

Plastjakten

Like viktig som å fjerne plast fra naturen, er det å forebygge videre forsøpling. Gjennom å mobilisere frivillige til å rydde og kartlegge forsøplingen, får vi kunnskap om hvilken plast som lettest havner i naturen. Alle som rydder søppel, kan ta bilder og laste dem opp på plastjakten.no. Bildene havner på plastjakten.no/plastfunn, hvor man kan sortere etter "merke" og "type" plast. Denne informasjonen kan tas videre til politikere, bedrifter og myndigheter for å skape positiv endring. Det arbeides også med å skape debatt om plast og forbruk, og dele kunnskap om hva som kan gjøres for å forhindre plastforsøpling. I dag drives Plastjakten av fylkeslagene Hordaland og Trøndelag.  

Kystlotteriet

Naturvernforbundet har i lengre tid jobbet med å redusere forsøplingen i strandsonen. I Østfold har fylkeslaget satt i gang Kystlotteriet, som er et samarbeid mellom lokalbefolkningen, lokalt og regionalt næringsliv, ulike sponsorer og samarbeidspartnere. Prosjektet tar sikte på å rydde kystlinja for marin forsøpling ved å gi det ny verdi gjennom premiering.

– Kystlotteriet skal motivere folk til å rydde søppel i skjærgården ved hjelp av premiering. På denne måten ønsker Kystlotteriet å øke bevisstheten rundt marin forsøpling, og å tilby folk en mulighet til å gjøre en innsats for miljøet gjennom noe som minner litt om en skattejakt. Når alle bidrar litt, blir resultatet stort, sier Sten Helberg, som jobber med Kystlotteriet i Naturvernforbundet i Østfold.

Planet plast

NRK har laget serien Planet Plast som beskriver det store plastproblemet på en svært god måte. Denne kan du se på NRKs nett-tv.

Støtt Naturvernforbundets arbeid mot plastforurensning bli medlem i dag!

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.02.2020

Nyheter

Coverbilde

Hvordan kan din kommune stoppe plastforsøpling?

Tidligere i 2019 har vi lansert guider for hvordan lage strandryddeaksjoner og hvordan du kan spore og stoppe forsøplingskilder. Nå byr vi på gode tiltakstips hentet fra et knippe foregangskommuner, og råd om hvordan du kan få din kommune igang. Et velplassert verbalforslag nå i den kommunale budsjettbehandlinga før jul, eller en interpellasjon på nyåret, kan være det som skal til.

Sjokolade brett

Plastfri sjokolade på fotballkamp

01.11.2019 | Sist oppdatert: 06.11.2019

Naturvernforbundet lanserte i våres kampanjen #plastfrisjokolade for å sette fokus på forsøplingsproblematikk knyttet til emballasje. Odd Ballklubb har latt seg inspirere og tilbyr nå plastfri sjokolade på Skagerrak Arena. Naturvernforbundet var tilstede under NM-semifinalen på Skagerrak Arena for å se hvordan opplegget fungerer i praksis.

Bilde1 PES

Hvem har forsøpla? - En guide til hvordan spore kilder og jobbe mot forsøpling

Naturvernforbundet har lang erfaring med å spore og stoppe punktkilder til forsøpling. Her deler vi noen tips og triks om hvordan. Marin forsøpling og eierløst avfall er et komplekst problem. På den ene siden handler løsningen om å rydde opp det avfallet som allerede er der. På den andre siden handler det om å skru igjen krana. Her vil vi vise deg hvordan du selv kan gå frem for å jobbe mot forsøpling i ditt lokalmiljø.

59964531_2577407388940848_2765334527688572928_n

Ryddet strender over hele landet

13.05.2019 | Sist oppdatert: 13.05.2019

Den siste uka har det vært strandryddinger over hele landet. Store mengder plast og søppel er samlet inn. Naturvernforbundet og Kystlotteriet har stått bak en lang rekke arrangementer, blant annet på Rauer i Østfold og i Sula i Trøndelag.

Bildekavalkade2

Registrer bilder av søppel i naturen

De siste årene har Naturvernforbundet med stor respons drevet en bildebase på Facebook der strandryddere kan poste og kategorisere funn. Slik hjelper vi hverandre å spore opp og stoppe forsøplingskilder. Her er en oversikt og direktelenker til temaalbum for bilderegistrering

TV på stranda

Hvilke miljøgifter finner vi på stranda?

Så du i nyhetene at en ny miljøgift, Dekloran Pluss, er på vei ut i miljøet fra plastprodukter? Naturvernforbundet har i et par tiår fulgt nøye med på hvilke produkter med andre miljøgifter som har vært solgt i Norge, og vet dermed en del om hvilke plastbiter på drift som kan være ekstra farlige. Her er noen OBS-kategorier av farlig plastavfall. Har du noengang funnet dette på stranda?

Viser fra 25 til 32 av totalt 50 artikler