Stans forurensningen av fjordene
Alle vil ha rike og rene fjorder, ikke lurv og døde fjordbasseng. Hva med å stanse de skadelige utslippene fra gruver, oppdrett og store byggeprosjekter?
Alle er enige om at vi vil ha rene fjorder, men hvem vil stoppe utslippene sine?
Mange små og store utslipp tilsammen ødelegger vassdrag og livet i fjordene våre. Enten det skyldes veibygging, industri, oppdrett, gruvedrift eller jordbruk; vi mennesker slipper rett og slett for mye avfall ut i fjordene. Det må ta slutt.
Problemene vi kjenner fra Oslofjorden med lurvete fjære, oksygenfritt bunnvann og kollaps i fjordens økosystem er i ferd med å bre om seg i mange fjorder langs norskekysten. Fjorder i dårlig tilstand risikerer å ende som Oslofjorden: tomme for fisk. Det er dyrt og tidkrevende å reparere en fjord. Derfor må utslippene stoppes.
Vannforskriften sier at livet i fjordene og mennesker som bor der har rett på god vannkvalitet. Høyesterettsdommen om Førdefjorden slår fast at det ikke er lov å redusere vannkvaliteten i en elv eller fjord kun for personlig eller forretningsmessig vinning. Skal man få tillatelse til å forurense, må man ha en spesielt god grunn – såkalt tvingende allmenne hensyn. Dette må innebære at både ny og etablert virksomhet langs vassdrag og kyst får krav om å drive mer utslippsfritt!
Kjemper mot små og store utslipp
Naturvernforbundet kjemper mot små og store utslipp langs hele kysten. Under finner du eksempler på høyaktuelle utslippssaker. Felles for dem er at enkeltaktører har søkt om å ta seg til rette med kjempestore utslipp til fjorder, og fått tillatelse. Kun etter klager fra våkne naturvernlag er noen av utslippene stoppet. Aktørene som vil bruke fjordene som sin gratis avfallsplass prøver seg på nytt, igjen og igjen. Derfor trengs stødige miljømyndigheter som tør si nei. Bli med på vakt for fjordene!
Foto: Alva Thingnes FørsundUtslipp fra fiskeoppdrett
Størstedelen av næringssalt-utslippene som gjødsler norske fjorder og gir gufne bunnforhold lokalt kommer fra fiskeoppdrett. Naturvernforbundet ønsker at kravene til rensegrad for oppdrett skjerpes i alle sårbare vannforekomster, og at myndighetene i større grad sier nei til nye oppdrettsanlegg. Det er mulig.
I eksemplene under er det oppgitt tall for årlige utslipp av nitrogen og fosfor. Disse kan sammenliknes med årlig utslipp fra et menneske gjennom kloakkavløp: 4,4 kg nitrogen og 0,58 kg fosfor. Hvis en en aktør søker om å slippe ut 100 tonn nitrogen per år tilsvarer det utslippet kloakk fra en by med 23 000 personer. Flere av søknadene vi omtaler er på ti-gangen av dette.
BREMNESFJORDEN, TØFTA, STAVNESET Møre og Romsdal
Averøy Seafood søker om tillatelse til å etablere et landbasert lakseoppdrettsanlegg med enorme utslipp.
Utslipp: ved full drift er årlig utslipp til sjø med 28 merder estimert til 950 tonn nitrogen, 80 tonn fosfor og 1398 tonn totalt karbon (organisk stoff). Det er like mye som nitrogenutslippet fra hele Bergen, og utslippet av fosfor tilsvarer en by på Stavangers størrelse. Rett ut i viktige korallforekomster og en pressa fjord.
Status: Naturvernforbundet har levert klage på Statsforvalters utslippstillatelse og bedt om oppsettende virkning. Nå ligger saken hos Miljødirektoratet. Gis det tillatelse til dette, vil det være et av Norges største punktutslipp.
VEGAFJORDEN OG TOFTSUNDET, Nordland
Helgeland Miljøfisk ber om utslipp av enorme mengder av nitrogen og fosfor fra et planlagt landbasert oppdrettsanlegg.
Utslipp: beregnet til om lag 978 tonn nitrogen og 127 tonn fosfor spylt ut hvert år.
Status: Naturvernforbundet klaget på utslippstillatelsen, og har nylig fått medhold av Miljødirektoratet. De har avslått utslippet fordi fjorden ikke tåler det. Vedtaket er endelig, men investorene bak prosjektet har sagt i media at de vil ta saken til regjeringa og håper på utslippstillatelse derfra som overprøver direktoratets nei. Det må ikke få skje.
MELØYVÆR, VERHOLMEN, Nordland
Husker dere NRK Oppsynsmannen, der Bård Tufte Johansen besøkte Verholmen i Nordland? Fish Farm International AS søkte i 2021 om tillatelse til nyetablering av et landbasert anlegg for oppdrett av laksefisk med en samlet årsproduksjon på 19 087 tonn på Verholmen i Meløy.
Utslipp: De årlige utslippene er ifølge søknaden beregnet til 1267 tonn total organisk karbon (TOC), 126 tonn fosfor og 835 tonn nitrogen ved omsøkt produksjon.
Status: Birdlife, Forum for Natur og Friluftsliv og Naturvernforbundet klaget på utslippstillatelsen. Miljødirektoratet har nå, etter 2 år, gitt oss medhold og satt foten ned. Det blir ikke store hull med oppdrettsanlegg i Verholmen. Fugleliv, friluftsverdier og undervannsnatur får være i fred.
KRAGERØFJORDEN, Telemark
Sørsmolt og Nyland settefiskanlegg har de siste årene søkt om nye oppdrettslokaliteter i Kragerø, henholdsvis merder i Stølefjorden og et landbasert anlegg i Drangedal med utslipp til Kragerøvassdraget.
Utslipp: flere titalls tonn nitrogen og fosfor i året.
Status: Naturvernforbundet og allierte i lokalsamfunnet har stoppet begge disse oppdrettsutslippene. Kragerø kommune sa etter mye diskusjon nei til merdbasert lakseoppdrett i Stølefjorden av hensyn til natur og friluftsliv, og Miljødirektoratet ga nylig Naturvernforbundet medhold i at utslippssøknaden for et nytt smoltanlegg i Drangedal må få nei av hensyn til vannmiljøet i Kragerøvassdraget og Ytre Oslofjord.
Utslipp fra gruver
Norge er et av få land i verden som fortsatt bruker fjorder som deponiplass for gruveslam. Dette gir en «undervannsørken» som skader alt liv på og ved sjøbunnen i store områder.
FØRDEFJORDEN, Sogn og Fjordane
Nordic Mining ber om lov til svært store utslipp av gruveslam.
Utslipp: Planen er å fylle opp store deler av den dypeste sjøbunnen i Ytre Førdefjorden med gruveslam. Mengdene oppgitt fra bedriftens side har variert litt, men er ofte sammenliknet med over 4000 lastebillass steinstøv og avgangsmasse rett i fjorden hver måned, i flere tiår.
Status: Naturvernforbundet har fått medhold i EFTA-domstolen og vant saken mot staten i Høyesterett, som i juni 2026 slo fast at utslippstillatelsen var ugyldig. Næringsinteresser er ikke god nok grunn til å ødelegge en fjord med slike utslipp. Pågående utslipp er anmeldt til Økokrim. Likevel fortsetter gruveslamdumpinga, og regjeringa har gitt en ny, midlertidig utslippstillatelse. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har klaget og følger opp saken videre.
Luka TomacREPPARFJORDEN, Finnmark
Nussir gruve ønsker å slippe ut gruveslam med tungmetaller sterkt skadelige for vannmiljøet direkte i Repparfjorden i Finnmark.
Utslipp: De har fått tillatelse til å deponere opptil 30 millioner tonn med tungmetallholdige restmasser fra gruven i Repparfjorden.
Status: I 2026 er det ti år siden denne utslippstillatelsen ble gitt, men gruvedumpingen har fortsatt ikke startet. Naturvernforbundet sammen med Natur og Ungdom og samiske interesser kjemper i mot planene, og håper at Naturvernforbundets medhold i Høyesterett og EFTA-domstolen om Førdefjorden også vil hjelpe Repparfjorden.
BØKFJORDEN, Finnmark
i Bøkfjorden ved Kirkenes er det marine livet i ferd med å reetablere seg på sjøbunnen etter 11 års stopp i utslippene av gruveslam fra Sydvaranger gruve, men trues nå av nye utslipp som det er gitt tillatelse til dersom det startes ny drift i anlegget.
Utslipp: Store mengder gruveslam iblandet kjemikalier.
Status: Naturvernforbundets har begjært omgjøring av tillatelsen Grangex/Sydvaranger har fått til ny dumping av gruveslam i Bøkfjorden. Saken ligger hos departementet.
Utslipp fra store byggeprosjekter
Naturvernforbundet har påpekt at det må stilles sterkere krav mot utslipp og avrenning fra veibygging og tunneldriving og andre store byggeprosjekt. Sprengmasser og rivningsavfall kan inneholde både nitrogen og andre forurensende forbindelser som så vaskes ut fra massedeponier og byggeplasser og foururenser vassdrag og fjord.
Rogaland og hele landet: Våre lag har dokumentert flere tilfeller av betongslam-utslipp og skadelig avrenning fra graving og sprengmasser til vassdrag og sjø. I stygge tilfeller blir elve- og fjordbunn ulevelig.
Status: Statsforvalteren meldte i starten av 2026 at det nå blir strengere krav for utslipp av betong.
Fiks fjorden/NaturvernforbundetFIDJEKILEN OG KORSVIKFJORDEN, Agder
Utslipp fra store nye utbyggings- og båthavnprosjekter øst for Kristiansand by.
Utslipp: Stadig flere store utbygginger av boligfelt og store småbåthavnanlegg rundt Kristiansand er i ferd med å kvele flere fjordarmer med avrenning og utslipp som gir lurv, og miljøgifter.
Status: Naturvernforbundet har levert en rekke klager og fått medhold, fordi fjorden ikke tåler det. Nå er det likevel nye runder der utbygger og kommune prøver å omgå statsforvalteren.
YTRE OSLOFJORD, Østfold
Søknad fra Borg havn om giftmudderdumping i Oslofjorden ved Hvaler, fordi man ønsker å utvide farleden opp nedre Glomma for større fartøy.
Status: Saksbehandling har pågått i en lang rekke år med Naturvernforbundets lag påkoblet med kritiske høringsinnspill og klager. Heller ikke Hvaler kommunen ønsker å bli et dumpefelt for giftig slam. Prosjektet er ennå ikke utført. Prøvemudring sammenfalt i tid med plutselige overkonsentrasjoner av kvikksølv i korallrevområdene utenfor Koster og Hvaler. Naturvernforbundet har anmeldt forholdet.
MareanoOSLOFJORDEN, Akershus og Østfold
I forbindelse med veiutbyggingen E134 og Oslofjordforbindelsen er det søkt om tillatelse til store utslipp av nitrogen fra sprengearbeider og masselagre.
Utslipp: Statsforvalteren legger til grunn et forventet samlet nitrogenutslipp på om lag 43 tonn gjennom anleggsperioden, hvorav betydelige mengder vil ende i Oslofjorden: Hallangspollen og Bunnebotn er sårbare resipienter.
Status: Naturvernforbundet har levert klage og bedt om oppsettende virkning på utslippstillatelsen fordi det er mulig å produsere sprengstoff uten nitrogenutslipp, og fjorden ikke tåler mer utslipp. Foreløpig hører ikke myndighetene på oss. Indre Bunnefjorden er samtidig truet av planer om en stor ny båthavn som vil gi utslipp og dårligere vannutskifting.
Utslipp av kloakk og mer diffuse utslipp
Når man snakker om utslippene som skader norskekysten og fjordene våre er det ofte fokus på punktutslipp og hvilke krav som bør stilles. Mange industriutslipp har fått strengere rensekrav gjennom de siste tiårene. Også kloakkutslipp fra kommunenes avløpsnett møter nå strenge rensekrav. Dette er nødvendig for å holde liv i fjordene våre, men ikke nok.
I mange fjorder utgjør mer diffuse utslipp fra oppdrett i sjø (Vestlandet og nordover) og landbruk (Ytre Oslofjorden og Skagerrakkysten) hovedtilførslene av forurensning som gir lurv og dødt bunnvann.
Derfor krever Naturvernforbundet sammen med mange andre aktører at oppdrett må inn i utslippsfrie anlegg. Slam og næringssalter som nitrogen og fosfor bør samles opp og gjenbrukes til nyttige formål i samfunnet fremfor å få skade fjordene våre. Det samme gjelder i landbruket, der uklok hogst og avrenning av overskuddsgjødsel fra jordbruk er negativt for både bransjene selv og vannmiljøet.
Naturvernforbundet jakter aktivt på store og små utslippskilder i felt for å hjelpe myndigheter, kommuner og bransjer å stoppe forurensning. Meld deg og familien inn i Naturvernforbundet. Bli med på utslippsjakt!
