Arter i havet som trues av klimaendringer

Hvordan vil klimaendringene påvirke livet i havet? Her kan du lese om hvordan global oppvarming endrer livet til ni norske arter.

Kysttorsk (Gadus morhua

Rødlistestatus (2021): Livskraftig (LC) som art, men kysttorsken både i nord og sør samt nordsjøtorsken er i alvorlig trøbbel. 

Torsk er ikke bare torsk! Skreien lever et omflakkende liv ute på det åpne havet, mens kysttorsken er fisken du møter på langs kysten og inni fjordene våre. En typisk kysttorsk er ordentlig brun. Slik kan den kamuflere seg godt i tareskogene den liker å oppholde seg i. Uten tareskogene sliter kysttorsken.

Kysttorsk

Det går dessverre ikke så bra med kysttorsken. Vi har fisket for mange av dem, og i tillegg vil klimaendringene føre til ytterlige problemer.

Øyekorall (Desmophyllum pertusum, tidligere Lophelia pertusa

Rødlistestatus (2021): Nær trua (NT)

Det er ikke bare i tropene det finnes korallrev! Langs hele norskekysten, både inne fjordene og ute i havet, finner vi kaldtvannskorallrev. Korallrev er titalls meter høye og kilometerlange strukturer som danner grunnlag for et yrende dyreliv, og i norske farvann er de bygget opp av kolonidannende smådyr kalt øyekoraller.

Øyekorall

Et stort korallrev tar tusenvis av år å bygge opp, med kan ødelegges på et blunk av en bunntrål, og er også truet av et surere hav, forurensing fra oppdrettsanlegg, og økende havtemperaturer.

Raudåte (Calanus finmarchicus

Rødlistestatus (2021): Livskraftig (LC), men har flyttet seg kraftig med klimaendringene

Dette lille dyret er kanskje Norges viktigste dyr! Raudåten bærer livet i Norskehavet på sine skuldre. Uten raudåta ville uhorvelig mange dyr gått sultne til sengs.

Raudåte

Når temperaturene i havet stiger vil mange dyr, inkludert raudåten, flytte nordover hvor vannet er kaldere. Hvilke konsekvenser for det for dyrene som er avhengig av den for mat?

Laks (Salmo Salar)

Rødlistestatus (2021): Nær truet (EN)

Villaksen er en mystisk skapning som har fasinert mennesker i tusenvis av år! Fisken som begynner livet sitt som et lite rognegg i elvegrusen kan på få år i havet vokse til å bli en premielaks på mange titalls kilo.

Skal fremtidens mennesker også få oppleve gleden ved å få en ordentlig stor-rugg på kroken må vi ta bedre vare på laksen. Allerede nå er laksen truet, og med økende temperaturer på grunn av de globale klimaendringene kan den få enda større problemer, med mindre mat og mer lakselus.

Laks

Villaksen er truet, og med økende temperaturer på grunn av de globale klimaendringene kan den få enda større problemer.

Sukkertare (Saccharina latissima)

Rødlistestatus (2021): Livskraftig (LC) som art men utradert i store kystområder

Sukkertaren danner store undersjøiske skoger som er svært viktige for andre arter. Om sukkertaren forsvinner fra et område er det altså ikke bare én art som forsvinner, men et helt økosystem og en naturtype.

Sukkertare

Der sukkertaren forsvinner er det ikke bare én art som forsvinner, men et helt økosystem.

Grønlandshval (Balaena mysticetus)

Rødlistestatus (2021): Sterkt trua (EN)

Møt grønlandshvalen: den tykkeste av alle hvalartene. Et spekklag på opptil 50 cm gjør den godt tilpasset et liv i det iskalde nord. Grønlandshvalen tilbringer hele livet sitt i de arktiske farvannene, og er truet av klimaendringene fordi isen den er tilpasset, og helt avhengig av, står i fare for å smelte bort.

Grønlandshval

Grønlandshvalen er truet av klimaendringene fordi isen den er tilpasset og avhengig av står i fare for å smelte bort.

Lundefugl (Fratercula arctica)

Rødlistestatus (2021): Sterkt trua (NT)

Mange kjenner til den fargerike alken – sjøens papegøye! Lunden er fortsatt den vanligste av alle sjøfuglene vi har i Norge, men er på rødlisten fordi vi de siste tiårene har sett en sterk bestandsnedgang.

Lundefugl

Lundefuglen har gått fra «sårbar» til «sterkt truet» på Rødlisten.

Lomvi (Uria aalge)

Rødlistestatus (2021): Kritisk truet (CR)

Møt lomvien! Lomviene hekker i store kolonier. De legger eggene sine rett på bakken i bratte fjellhyller, eller gjemt i steinurer. Eggene til lomviene er lange og spisse i den ene enden, slik at de ikke skal trille utenfor kanten!

Lomvi

Lomviene er nå kritisk truet, fordi de ikke finner nok mat i havet lenger.

Krykkje (Rissa tridactyla)

Rødlistestatus (2021): Sterkt truet (EN)

Krykkjene er den vanligste måkearten vi har, men forskerne har observert en stor og bekymringsfull nedgang i antall individer, og arten er nå oppført som «sterkt truet» på rødlisten. Mange irriterer seg over måkenes inntog i byene, men måkene trekker ikke til byene for å plage oss: de trekker til byene for å spise søppel fordi de ikke finner nok mat i havet lenger.

Krykkje

Krykkjene er den vanligste måkearten vi har, men forskerne har observert en stor og bekymringsfull nedgang i antall individer, og arten er nå sterkt truet.