Arter i havet som trues av klimaendringer
Hvordan vil klimaendringene påvirke livet i havet? Her kan du lese om hvordan global oppvarming endrer livet til ni norske arter.
Kysttorsk (Gadus morhua)
Rødlistestatus (2021): Livskraftig (LC) som art, men kysttorsken både i nord og sør samt nordsjøtorsken er i alvorlig trøbbel.
Torsk er ikke bare torsk! Skreien lever et omflakkende liv ute på det åpne havet, mens kysttorsken er fisken du møter på langs kysten og inni fjordene våre. En typisk kysttorsk er ordentlig brun. Slik kan den kamuflere seg godt i tareskogene den liker å oppholde seg i. Uten tareskogene sliter kysttorsken.
Øyekorall (Desmophyllum pertusum, tidligere Lophelia pertusa)
Rødlistestatus (2021): Nær trua (NT)
Det er ikke bare i tropene det finnes korallrev! Langs hele norskekysten, både inne fjordene og ute i havet, finner vi kaldtvannskorallrev. Korallrev er titalls meter høye og kilometerlange strukturer som danner grunnlag for et yrende dyreliv, og i norske farvann er de bygget opp av kolonidannende smådyr kalt øyekoraller.
Raudåte (Calanus finmarchicus)
Rødlistestatus (2021): Livskraftig (LC), men har flyttet seg kraftig med klimaendringene
Dette lille dyret er kanskje Norges viktigste dyr! Raudåten bærer livet i Norskehavet på sine skuldre. Uten raudåta ville uhorvelig mange dyr gått sultne til sengs.
Laks (Salmo Salar)
Rødlistestatus (2021): Nær truet (EN)
Villaksen er en mystisk skapning som har fasinert mennesker i tusenvis av år! Fisken som begynner livet sitt som et lite rognegg i elvegrusen kan på få år i havet vokse til å bli en premielaks på mange titalls kilo.
Skal fremtidens mennesker også få oppleve gleden ved å få en ordentlig stor-rugg på kroken må vi ta bedre vare på laksen. Allerede nå er laksen truet, og med økende temperaturer på grunn av de globale klimaendringene kan den få enda større problemer, med mindre mat og mer lakselus.
Sukkertare (Saccharina latissima)
Rødlistestatus (2021): Livskraftig (LC) som art men utradert i store kystområder
Sukkertaren danner store undersjøiske skoger som er svært viktige for andre arter. Om sukkertaren forsvinner fra et område er det altså ikke bare én art som forsvinner, men et helt økosystem og en naturtype.
Sukkertare
Der sukkertaren forsvinner er det ikke bare én art som forsvinner, men et helt økosystem.
Grønlandshval (Balaena mysticetus)
Rødlistestatus (2021): Sterkt trua (EN)
Møt grønlandshvalen: den tykkeste av alle hvalartene. Et spekklag på opptil 50 cm gjør den godt tilpasset et liv i det iskalde nord. Grønlandshvalen tilbringer hele livet sitt i de arktiske farvannene, og er truet av klimaendringene fordi isen den er tilpasset, og helt avhengig av, står i fare for å smelte bort.
Lundefugl (Fratercula arctica)
Rødlistestatus (2021): Sterkt trua (NT)
Mange kjenner til den fargerike alken – sjøens papegøye! Lunden er fortsatt den vanligste av alle sjøfuglene vi har i Norge, men er på rødlisten fordi vi de siste tiårene har sett en sterk bestandsnedgang.
Lomvi (Uria aalge)
Rødlistestatus (2021): Kritisk truet (CR)
Møt lomvien! Lomviene hekker i store kolonier. De legger eggene sine rett på bakken i bratte fjellhyller, eller gjemt i steinurer. Eggene til lomviene er lange og spisse i den ene enden, slik at de ikke skal trille utenfor kanten!
Krykkje (Rissa tridactyla)
Rødlistestatus (2021): Sterkt truet (EN)
Krykkjene er den vanligste måkearten vi har, men forskerne har observert en stor og bekymringsfull nedgang i antall individer, og arten er nå oppført som «sterkt truet» på rødlisten. Mange irriterer seg over måkenes inntog i byene, men måkene trekker ikke til byene for å plage oss: de trekker til byene for å spise søppel fordi de ikke finner nok mat i havet lenger.