FN og verdens naturforskere har erklært at verden står i en naturkrise. Natur og artstapet må stanses. I den internasjonale naturavtalen fra 2022 ble verdens land enige i 23 mål som skal bidra til å stanse og reversere naturtap. Norge har skrevet under på denne naturavtalen.

I tiden 21. oktober–1. november er det et nytt naturtoppmøte, nå i Cali, Colombia. Naturtoppmøtet er like viktig som klimatoppmøtet. Over 12 000 delegater, deriblant 140 regjeringssjefer og statsledere, er ventet på det som er verdens største konferanse om biologisk mangfold. Her skal landene gjøre ord om til handling, med klare planer for hvordan målene fra den internasjonale Naturavtalen skal nås. Men hva har egentlig den norske regjeringen med i kofferten?  

På COP16 skal deltakerne, inkludert regjeringer, urfolksledere, næringslivet og sivilsamfunnet, diskutere tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfold, verne truede arter, og bevaring av økosystemer som er livsgrunnlaget både for mennesker og andre arter.  

Det vil også være fokus på å styrke ressursmobilisering, spesielt for utviklingsland og urfolk, samt å utvikle overvåkingssystemer for å sikre at de globale målene nås. 

Dette toppmøtet er avgjørende for å omsette globale biodiversitetsmål i konkrete handlinger som kan påvirke planetens fremtid. 

Hvordan ligger Norge an? 

Hvordan ligger Norge an i sitt arbeid for å stanse tap av biologisk mangfold, vern av truede arter og bevaring av økosystemer? 

Norge har ikke klart å nå målene i forrige naturavtaleperiode, fra 2010 til 2020. Nylig la regjeringen fram en handlingsplan for oppfølging av den nye naturavtalen for perioden 2020-2030 . Naturvernforbundet er skuffet over regjeringens manglende ambisjoner i meldingen. 

• Les stortingsmelding 35: Norsk handlingsplan for naturmangfold

– Det er få konkrete tiltak i meldingen, og Norge kan umulig nå målene i naturavtalen med så svake ambisjoner, sa Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen om stortingsmeldingen.

På toppen av dette viser regjeringen at de ikke vil prioritere natur i forslaget til statsbudsjett for 2025.  

Kanskje er Norge flinke til miljøpolitisk prat på naturtoppmøtet, men det hjelper ikke når regjeringen lar bit-for-bit-nedbyggingen av den norske naturen fortsette som før. 

Hva tar Norge med inn i naturtoppmøtet? 

Allerede i 2023 gav Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner en rapport til regjeringen med konkrete tiltak for hvordan Norge kan nå målene i naturavtalen innen 2030. Rapporten har forslag til mer enn 300 konkrete tiltak for å stanse naturtapet i Norge. Svært lite av dette har fått plass i stortingsmeldingen “Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold”, der vi finner regjeringens forslag til hvordan Norge skal følge opp naturtavtalens 23 mål.  

• Les hele rapporten: En redningspakke for naturen

Kan ord bli til handling?  

Norge oppfylte ingen av hovedmålene i forrige naturavtaleperiode (2010-2020), og basert på regjeringens nylig publiserte stortingsmelding om natur og et grått statsbudsjett ser det foreløpig mørkt ut for gjennomføringen av målene i naturavtalen innen 2030. 

 Stortinget skal i månedene framover behandle og vedta stortingsmeldingen om natur. Naturvernforbundet krever at stortingspolitikerne må gjøre meldingen mye bedre før den vedtas. Det er nødvendig for gjennomføringen av våre internasjonale forpliktelser og lovnader.   

• Følg Naturtoppmøtet på cbd.int