Kysttorsken får fred i Oslofjorden!
Naturvernforbundet er glade for at regjeringa nå innfører tre store fiskefredningsområder i Oslofjorden. Her forteller vi hvorfor.
Tuva LøkseNaturvernseire er ofte usynlige. Det kan være skogen som får stå eller turområdet som ikke ble sprengt. På slutten av sommeren kom regjeringen med et historisk og kraftfullt naturvernvedtak som vil få stor og synlig effekt: Det etableres tre store fiskefredningssoner i Oslofjorden. I redningsarbeidet for Oslofjorden er dette et av to hovedtiltak som må til:
- Nitrogenutslippene og annen forurensning må reduseres så fjordmiljøet repareres bort fra dagens lurv og taredød.
- De veldig få store og stedegne fiskene som er igjen i Oslofjorden må få fred til å overleve og formere seg.
Historisk har Oslofjorden vært et fiskerikt økosystem. Vi snakker om hele kyststrekket fra svenskegrensa til og med Kragerø, inkludert fjordarmene og hver lille bukt, helt ut til de ytterste skjær og tre av våre marine nasjonalparker, Hvaler, Færder og Jomfruland. Oslofjordens rikdom har vært til glede for kystfiskerne. Oslofjorden er også hjemmefjorden til nær halvparten av Norges befolkning og om lag en million mennesker bruker fjorden ofte til rekreasjon, opplevelser og matauk.
-Fiskefredning er det mest kraftfulle verktøyet man har for fiskeriregulering, forklarer Naturvernforbundet marinbiolog, Per-Erik Schulze. -Regjeringa har fulgt faglige anbefalinger, gått igjennom en stor mengde høringsinnspill, og konkludert med at Oslofjorden trenger Norges første, store nullfiskeområder. Foreløpig skal disse gjelde i ti år. Hovedmålet er å få tilbake kysttorsken som er en av de viktigste elementene i kystøkosystemet.

-Erfaringer med slikt marint vern fra hele verden er at stedegen fisk nyter godt av det, forteller Schulze.
-Når fisketrykket forsvinner, får fisken en sjanse til å vokse seg større og flere. Man kan derfor forvente synlige forbedringer og en tilbakekomst av mye av fiskelivet i fjorden innen disse ti årene. Hver torskegenerasjon er omtrent to år, og de gyter årlig. På ti år får altså oslofjordtorsken ti sjanser for en vellykket ny årgang. Spesielt om man samtidig passer på at fredningen respekteres, rydder spøkelsesredskap for å unngå at dette fortsatt ligger og fisker i nullfiskesonene, og får på plass andre tiltak for å reparere fjordmiljøet og fiskens levesteder.
Kysttorsken gyter inne i fjordene, vokser opp i grunne ålegressbukter før den så flytter ut i tareskogen mellom holmer og skjær.
-Taredød, lurv og nedbygging i ålegressenger, dårlig vannkvalitet, oksygenfritt bunnvann på grunn av overgjødsling og råtnende alger er drepen for torsken. Dette må fikses, sier Tuva Løkse, Naturvernforbundets kampanjeleder for å redde Oslofjorden.
-Nå som fritids- og yrkesfiskere i stor grad bidrar til fjordredningsaksjonen ved å avstå fra å fiske, er det kritisk viktig at også kommunene får på plass god nok kloakkrensing og at landbruket får til en sterk reduksjon i avrenning, ellers fortsetter oslofjordarbeidet å være en pekelek mellom aktører. Tiltaksplanen for Oslofjorden har pekt ut hva som må til, men vi må få fart på arbeidet.
Folk flest vil ha mer vern
Naturvern kommer ikke av seg selv, men av at folk flest vil ha det, og at politikerne er modige og framsynte nok til å vedta det. En stor spørreundersøkelse om Oslofjorden våren 2025 viste at folk flest i Norge mener Oslofjorden er viktig, og mange bruker den. Et flertall har opplevd så dårlig vannskvalitet at de har kviet seg for å bade, og et overraskende stort flertall støtter fiskefredningsssonene. Kun 3 prosent av kvinner og 7 prosent av menn var i undersøkelsen negative til fiskefredningssoner.
I stortingsvalgkampen 2025 tilbyr Naturvernforbundet rotur på Oslofjorden med alle politiske partier, og snakker om hvordan de har tenkt å kvittere ut punktene på vår ønskeliste for fjorden. Samtalene vil bli publisert i vår oslofjordpodcast Kystfix.
Alle Naturvernforbundets fylkeslag rundt Oslofjorden og i avrenningsområdet er aktivt med i Naturvernforbundets oslofjordkampanje. Naturvernforbundet tilbyr også støtte til lokale aktiviteter for å bedre fjordmiljøet som kan gjennomføres sammen med Naturvernforbundets lokallag og medlemmer. Søk her.
30. august inviteres alle til å delta på flytende markering i Bjørvika, gjerne med båt. Stå opp for Oslofjorden!

Naturvernforbundet om Oslofjorden
Naturvernforbundet har kjempet lenge for mer reell beskyttelse av havnaturen i Norge. Fiskefredningsområdene i Oslofjorden sammen med hummerreservatene mange steder på kysten er historiske gjennomslag.
Det marine vernearbeidet i Norge har lenge vært organisert i «Marin verneplan» som staten lanserte før årtusenskiftet, der Naturvernforbundet også har bidratt i arbeidsgrupper, men som siden har gått i sneglefart og med lite ekte vern.
Vernet av Saltstraumen og beskyttelse av noen viktige haihabitater på Lista er eksempel på områder innført som del av marine verneplan. I tillegg har vi fått en håndfull marine nasjonalparker i Norge. Heller ikke her er dyrelivet i havet og sjøbunnen gitt noen full beskyttelse. Nå jobber Naturvernforbundets lokale krefter for mer reell beskyttelse av disse områdene. Nullfiske i noen soner vil være nødvendig, og nå får altså Hvaler og Færder marine nasjonalparker dette. Internasjonale havvernstandarder sier at industrielt fiske og bunntråling ikke kan foregå i ekte marine verneområder.
Vi har framsnakket testområdene for hummmerfredning midt på 2000-tallet og var med å få politisk gjennomslag for at kommunene kan få peke ut egnede arealer for slik hummerfredning. Dette har gitt en fantastisk utvikling med over 50 hummerfredningsområder i Norge og stort lokalt engasjement. I Oslofjordområdet for eksempel har nesten alle kommunene sammen med Fiskeridirektoratet innført dette.
Noen eksempler fra Naturvernforbundets arbeid med Oslofjorden:
- Naturvernforbundets opprop for Skagerrakkysten i 2013 , med en tipunktsplan for å redde fjordene, ble overrakt til Miljødepartementet. Punkt 1 var å stoppe overgjødsling og utslipp av råkloakk, mens punkt 10 var å åpne for lokale bevaringsområder for fisk og skalldyr.
- Oppropet Stopp bunntrålinga i marine verneområder som på få måneder samlet over 5000 signaturer og ble overrakt fiskeridepartementet.
- Vi var med å etablere nettverk for en levende Oslofjord, og deltar der i et bredt initativ fra et mangfold av natur- frilufts, fiske- og kystkulturvernorganisasjoner med felles sak om å redde Oslofjorden.
- I 2022 var Naturvernforbundets lokallag rundt Oslofjorden samlet på Jeløya, Moss og laget felleserklæring med våre krav for Oslofjorden: Vi vil ha tilbake en frisk og ren Oslofjord med yrende dyreliv!
- Kronikker og oppslag om Naturvernforbundets syn på fiskefredningssoner i Oslofjorden, et utvalg:
Oslofjorden og Skagerrak trenger akutt førstehjelp (2021)
Marint vern er en vinner – for fisken og for oss (2021)
Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske (2021)
Vil ha området med totalt fiskeforbud i Oslofjorden (2022)
Mener dansker driver ulovlig fangst av kveite i Skagerrak (2022)
Vil stanse all bruk av bunntrål i Skagerrak (2022)
Naturvernforbundet foreslår kompensasjon til rekefiskerne (2023)
Havnaturen blomstrer når den får fred (2024)
Omfattende tråling i nasjonalpark – juksevern (2024)
Mener Norge driver juksevern av havet (2024)
Juks på reketrålere (2024)
Bevar kystbrislingen! (2024)
Oslofjorden trenger helhetlig vern! (2024)
Jo, vi har nok kunnskap om at vern virker (2025) - Også forurensning og marin forsøpling av kystområdene har Naturvernforbundet jobbet lenge for å få redusert, her er noen leseverdige godbiter fra våre magasiner og nettside:
Strandsøppelundersøkelser i Oslofjorden (1968-71)
Den Store Giftjakta (1998)
Miljøgift tok jobben fra trebarnsfar og ålefisker (1999)
Registrer bilder av søppel i naturen (2019)
De drepte fjordene våre! Gjennomgang av hvorfor nitrogenrensinga Oslofjorden sårt hadde trengt stoppet opp midt på 90-tallet.
