«Dette er historien om hvordan vi ofrer tusenvis av naturområder vi har blitt enige om å ta vare på. Hvordan vi svikter den sårbare naturen vår, uten at vi merker det, uten at vi greier å stoppe.»

Slik starter NRK sin grundige og gode artikkel om nedbygging av norsk natur. Ved hjelp av kunstig intelligens har de kartlagt alle naturinngrep i Norge de siste fem årene. De fant overraskende mye – hele 44 000 inngrep på fem år. Veier, idrettsanlegg og hytter. Kjøpesentre, boliger og oppdrettsanlegg. Til sammen utgjør det hele 79 kvadratmeter natur tapt hvert eneste minutt.

For Naturvernforbundet kommer dette dessverre ikke som noe sjokk. Mange av sakene har vi jobbet med i flere år, og organisasjonen kunne derfor bidra med informasjon til NRK i forkant av artikkelen.

-Det er veldig fint og viktig at nedbygging av natur kommer på dagsordenen, for det kan ikke fortsette slik det gjør nå. Nå må politikerne reagere og handle, sier Naturvernforbundets fagsjef, Holger Schlaupitz.

Behov for strengere krav og mer vern

Det er i all hovedsak kommunene som styrer bruken av arealene i Norge. Derfor må lokalpolitikerne ta ansvar og stanse videre naturødeleggende utbygging. De har i all hovedsak makt og mulighet til å gjøre dette.

Naturvernforbundet har derfor utarbeidet et eget hefte om hva lokalpolitikerne bør gjøre for å redde naturen.

– Mange kommuner har dessverre liten kompetanse om natur og miljø, og det er ofte tette bånd mellom utbyggingsinteresser og lokalpolitikere. Vi har vanskelig for å se at lokalpolitikerne er i stand til å føre en politikk som er god nok til å redde naturen i tråd med hva den internasjonale naturavtalen fra 2022 krever. Derfor trengs det sterkere føringer som kommunene må forholde seg til når de lager arealplaner og godkjenner utbygginger, sier Schlaupitz.

Naturvernforbundet er opptatt av at politikerne vedtar et mål om at Norge må bli arealnøytralt. Det betyr at mengden naturareal i Norge ikke skal få lov til å bli redusert. Det viktigste må være å hindre nye inngrep, men det det er tvingende nødvendig å gjøre dette, må det stilles krav om at det gjennomføres naturrestaurering som kompensasjon for dette. For å få til dette må kommuneneplanene revideres i tråd med et slikt mål. Og vi må styrke regional planlegging og statsforvalterens rolle i planprosessene. Videre er det nødvendig at Stortinget vedtar strengere regler for å hindre inngrep i særlig verdifull natur, slik som myr og annen våtmark, naturskog og villreinområder, for å nevne noen eksempler.

Videre er det viktig at Norge verner langt mer natur både til havs og til lands. Dette må til ikke bare for å hindre nedbygging, men også fordi mange arealer utnyttes og forvaltes på en naturskadelig måte. Et eksempel her er store deler av skogbruket.

Naturvernforbundet har, sammen med flere organisasjoner, skrevet rapporten «For naturen», med krav til blant annet regjeringens naturpolitikk.

På vei mot noe bedre?

Nedbygging av natur rammer ikke bare trær, myr og skog – den skaper også fortvilelse for mennesker som bor og er glade i naturen. Ofte er det den lille manns kamp mot store utbyggere. Bildet er likevel ikke helt sort, det er mulig å kjempe.

Naturvernforbundet har over 100 lokallag som jobber med politisk påvirkning; skriver høringsinnspill og deltar i den offentlige debatten. Så ofte som mulig belyser vi saker med faglig dokumenterte innspill om påvirkning på naturen. Det er viktig, og har i mange saker gitt gode resultater.

Det offentlig nedsatte Klimautvalget 2050 la i høst fram konkrete forslag til hvordan vi kan kutte klimagassutslipp – og samtidig ta hensyn til naturen og knappe ressurser. Utvalget har anbefalt mange gode forslag som politikerne bør vedta. Nå blir det viktig å følge opp at beslutningstagerne faktisk lytter til sitt eget utvalg og handler i tråd med rådene.

For å få til dette trenger vi modige stortingspolitikere som tør å verdsette natur og miljø høyt. Vi håper det blir mange av dem etter valget 8. september.