Delijordet i Vestby skal fortsatt brukes til matproduksjon, ikke kjøpesenter. IKEA trakk seg fra sine utbyggingsplaner i vinter, og det var knyttet spenning til hvordan området nå skulle utnyttes.
Naturvernforbundet ber kommunestyret i Meløy si nei til planene om uttak av flere tusen tonn is årlig fra Svartisen. I et brev til politikerne i kommunen fraråder forbundet sterkt å tillate industrivirksomhet i det sårbare fjellområdet.
Det er en sterk naturopplevelse å få en sprek villaks eller sjøørret på kroken. Å se laks og sjøørret stå i elva og lage gytegroper er et fantastisk skue. Men våre ville laksefisker sliter og bestandene er mange steder sterkt svekket
En rekke organisasjoner i Midt-Telemark har vært på møte med Olje- og energidepartementet. De kjemper mot utbygging av Oterholtfossen i Bøelva, som renner nær Bø sentrum, og er en av de mest verdifulle friluftsområdene i området. I tillegg er det store naturverdier i og nær vassdraget.
Ulvedebatten er ofte preget av harde fronter. Her er svar på en del spørsmål og myter knyttet til ulv i Norge.
Landbruks- og matdepartementet foreslår nå å forby ødeleggelser av myr gjennom nydyrking. – Svært gledelig! Dette er viktig både for å ta vare på biologisk mangfold og for å hindre utslipp av klimagasser, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Regjeringen ga i dag grønt lys til bygging av en vei gjennom et område med hubroer, viper og store naturverdier på Karmøy i Rogaland. – Det er helt uakseptabelt. Denne veien vil skjære gjennom et unikt landskap med flere utrydningstruede arter, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Det var fortsatt et rikt utvalg av fremmede høyrisikoplanter tilgjengelig i norske hagesentre og planteskoler da Naturvernforbundet undersøkte saken. Det er velkjent at plantene utgjør en stor trussel for norsk natur.
Sunnhordland Kraftlag (SKL) trekker sin søknad om å få bygge kraftverk i den vernede elva Opo i Hardanger. – En stor seier for vassdragsnaturen, mener Naturvernforbundet.
Flere miljøorganisasjoner ber klima- og miljøminister Ola Elvestuen gripe inn og stanse veibygging i et område med hubroer, viper og store naturverdier på Karmøy.
Denne gongen kan vi rekne handballspelarar som ekspertar. Dei som har vore borti ein handball full av klister, dei veit også korleis fingrane kjennast ut etter ein lukerunde med klistersvineblom (Senecia viscosus). Fingrane blir seige.
Det finst planter som vi reknar som kontinentale og andre som er meir oseaniske. Eller sagt på ein annan måte, nokre planter trivst i varmare og tørrare område, andre klarer kystklimaet godt.
For femti år sidan blei det ofte lagt vekt på at planter skulle vere rimelege, lette å formeire, fylle mykje, vere hardføre og lette å få til, slik som Japanpestrot. Det er i grunnen oppskrifta på ei plante som kan ta overhand.
Nokre prydbuskar kan ein stikke seg på. Dei er litt ubehagelege. Haustberberis er direkte avvisande, denne vil ingen bli veldig godt kjent med. Men busken har blitt brukt ein god del, mellom anna fordi det er fullt mogleg å stoppe skuleungar som tar snarvegar gjennom private område ved å plante denne busken.
Fleire artar av bergknapp brukast til å løyse flaumproblem. Då blir det lagt ut matter av planta ettersom sukkulentaktige planter tar til seg vatn når det er vått og leverer frå seg vatn når det er tørt. Men det er nokre problem i denne idyllen.
September er høgsesong for trast og andre fuglar som likar bær. Dei bæra vi likar sjølv går først. Dei raude bæra på bulkemispel (Cotoneaster bullatus) er ikkje dei første som forsvinn, men dei går unna dei også når dei som smakar betre alt har passert fuglemagane.
Gravmyrt tar seg sakte og sikkert ut i naturen. Av ein eller annan grunn ser det ut til at denne planta ikkje set frø hos oss. Dermed går spreiinga sakte, men akk, så sikkert.
Det var ei tid då Statens vegvesen såg at vegskråningane var noko meir enn ein rest etter det som fanst før det blei veg. Dei tok til å jamne ut og så til. Kva kunne ein så i ei skråning full av sand? Løysinga var hagelupin (Lupinus polyphyllus).
Nokre planter har skaffa seg ein fordel ved at dei er store. Dei er høgare enn alle andre og lar dei andre kome i skuggen. Ei slik plante er tromsøpalme (Heracleum persicum).
Kjempespringfrø er på framandartslista. Blomane er praktfulle, men ein må ikkje la seg lure. Har ein invitert denne inn i hagen sin, så har ein fått mykje å passe på.
Raudhyll er ein framand art som spreier seg raskt i naturen. Fuglane et dei raude bæra, og slik får arten fotfeste i nye område.
Det er fullt mogleg å gle seg over rynkerosa, anten det er synet av ho eller smaken. Men saka har ei hake, eller skal vi seie tornar? Sjølv om rynkerose Rosa rugosa har veldig mange tornar, så er det evna til å spreie seg som er hovudproblemet.
Både sølvarve Cerastium biebersteinii og filtarve Cerastium tomentosum er på lista over dei plantene som det er forbod mot å importere, selje og plante ut - og ikkje utan grunn.
I morgen blir Lofotodden nasjonalpark endelig opprettet. - Dette er en gledens dag for arbeidet med nasjonalparker i Norge. Dette er vår 40. nasjonalpark utenom Svalbard, og den har store og særegne natur- og friluftslivverdier, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Forvaltningen av norske vannressurser skal fortsatt være åpen og inkluderende, med muligheter for påvirkning både fra nærings- og miljøinteresser. Det ble klart i Stortinget i dag.
Den nye fremmedartslista fra Artsdatabanken kom juni 2018. Den viser at 242 fremmede arter utgjør en høy risiko for norsk natur. Naturvernforbundet ber Regjeringen trappe opp arbeidet mot risikoartene.
Naturperlen Gjengedalselva i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane blir reddet fra utbygging. I 40 år har kampen mellom vern og utbygging av vassdraget pågått. – Nå slipper vi jubelen løs, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Regjeringen vil flytte ansvaret for det høstbare viltet til Landbruks- og matdepartementet. Det betyr at Miljødepartementet fratas forvaltningen av villrein og annet vilt. – Det er helt uakseptabelt å gi forvaltning av vilt til et næringsdepartement, mener Naturvernforbundet.
Den utrydningstruede fjellreven er tilbake i flere fjellområder i landet. – Reetableringen gir gode resultater. Det er svært gledelig at det ble registrert hele 40 fjellrevkull i Norge i fjor, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Det blir ikke bygget vindmøller i villreinområdet Hovatn i Bygland i Aust-Agder. Kommunen og utbygger Nordisk Vindkraft ønsket å bygge 37 vindmøller i et av de mest uberørte villmarksområdene på Sørlandet, men nylig sa Olje- og energidepartementet endelig nei.