Issoleie

Issoleia er en plante mange fjellvandrerne kjenner godt. I karrig høyfjellsgrus lyser den opp med store hvite, iøynefallende blomster.

Issoleie (Ranunculus glacialis) 
Rødlistestatus: Nær trua (NT)
Her kan du lese om flere fjellarter som er trua av klimaendringer.

Issoleia er den av karplantene våre som vokser høyest opp i fjellet. Den er funnet like under toppen av Galdhøpiggen. Det er en lav plante, og bladene er tjukke og sterkt fliket. Den trives særlig i snøleier, altså forsenkninger i landskapet der snøen ligger ekstra lenge, og andre fuktigere steder med smeltevann fra snøfonner og breer. Fordi den er en ekte høyfjellsplante finnes den i liten grad i nedre del av fjellet ned mot vierbeltet. 

Selve blomsten er en bevegelig parabolantenne. De store kronbladene virker som solfanger og blomsten vrir seg gjennom dagen slik at den hele tiden vender seg mot sola for å maksimere varmetilfanget. Denne tilpasningen gjør både at blomsten blir et lunt tilfluktssted for pollinerende insekter, og at sentrum av blomsten blir oppvarmet nok til at frøene utvikles raskt gjennom en kort og kald sommer i høyfjellet. Utpå sommeren blir de hvite kronbladene purpurrøde, trolig som en tilpasning til å fange opp enda mer varmestråling for å sikre at frøene modnes.
 

Klimaendringer fører til mindre smeltevann


Issoleie vurderes som nær truet (NT) fordi arten har en pågående tilbakegang som vil øke på grunn av temperaturøkning i fjellet. Når snø og breer blir mindre eller forsvinner, mister issoleia sine fuktige leveområder. 

I nedre deler av fjellet fortrenges issoleia fordi sommeren blir for varm og fordi det her er en økende gjengroing. Tregrensa flytter seg oppover i fjellet, og med den kommer mange nye arter som gjør at issoleia og andre fjellarter blir presset vekk.

Det er dokumentert at arten forsvinner eller er blitt sterkt desimert i lågere fjell de siste 50 årene. Issoleias nedre levegrense presses høyere og høyere opp i fjellet. Denne utviklingen vil fortsette med klimaendringene og temperaturøkning. 

Issoleia er veldig følsom for overoppheting og gjengroing, men teoretisk sett kan det tenkes at den fremdeles kan klare å klatre enda høyere opp mot fjelltoppene. Men helt på toppen vil den ikke få tilgang til nok smeltevann til å klare å vokse, og en dag i framtida er kanskje ikke fjellene høye nok, og issoleia kan forsvinne fra våre fjell.  
 

Hva kan gjøres?


Klimaendringene vil pågå i mange tiår selv om vi hadde stanset våre farlige klimagassutslipp i dag. Effektene på naturen vil vare lenge og tregrensa vil stadig krabbe oppover og de ekte høyfjellsartene vil forsvinne. Det kan i verste fall også skje med issoleia uansett om ambisiøse klimatiltak settes inn. Men vi har ikke lov til å ikke prøve å redde arten.

Dersom du ser issoleie på en av dine fjellturer, ber Naturvernforbundet deg om å ta bilde av den og notere hvor bildet er tatt. Denne informasjonen kan du legge inn på www.artsobservasojner.no (hvis du er sikker på at det er rett art). Hvis du ikke vil opprette bruker på Artsobservasjoner, kan du fylle inn skjemaet nedenfor, og vi registrerer funnet for deg. På denne måten kan du være med på å dokumentere artens utvikling i tiden framover og bidra til å vise hva som er i ferd med å skje med naturen vår!

Her kan du lese om flere fjellarter som er trua av klimaendringer.

Her kan du lese mer om: