Vern av havområdene
Norske havområder forvaltes etter en plan som Stortinget vedtar. Naturvernforbundet er opptatt av at denne bevarer de fornybare og evigvarende verdiene i Norges havområder – havnaturen.
Norge har verdens nest-lengste kystlinje, som med fjorder, bukter og øyer regnes til hele 102 936 kilometer. Havområdene består av Barentshavet i nord, Norskehavet i vest og Nordsjøen og Skagerrak i sør.
Dette er hjemmet til verdifullt og mangfoldig marint liv, som verdens største torske- og sildebestand, eldgamle tareskoger og svampehager, en produktiv iskant og sårbare korallrev. Havbunnen og vannet er rikt på arter og naturtyper som må vernes og høstes på en bærekraftig måte.
Havområdene er under press. Oppdrett , forurensing, bunntråling, petroleumsvirksomhet og andre inngrep spiser seg inn i havnaturen. I tillegg har vi påvirkninger som skipstrafikk og marin støy. For mange arter og havøkosystem er den samlede belastningen stor.
Det er derfor viktig med et marint vern som virkelig beskytter. Så langt har havnasjonen Norge sviktet og tillatt ødeleggende inngrep – selv i marine verneområder. Det kan ikke fortsette. Vi oppfordrer Stortinget til å sette rammer for næringsinteressene og gi livet i havet tilbake minst 30 prosent av Norges kyst- og havområder. Dette vil både gi havnaturen vår en sjanse, og være å følge rådene i FNs Naturavtale. Norge har mye hav, og vi må gjøre vårt!
Når Stortinget skal behandle forvaltningsplan for havområdene forventer vi at arealer aktuelle for marint vern blir identifisert. Næringer som bunntrål, havvind, oppdrett og utvinning fra sjøbunnen må deretter holde seg unna de marine verneområdene.
Bunntråling
Bunntråling ødelegger sjøbunnen og rammer fisk og annet liv i havet. Likevel er dette tillatt i marine nasjonalparker som Færder, Hvaler og Raet.
Norge har bare vernet 0,5 prosent av sine havområder, og det som er vernet har svært dårlig beskyttelse. Det er knapt begrensninger på fangst og fiske i marine verneområder, og bunntråling er tillatt inne i nasjonalparkene.
Naturvernforbundet krever at bunntråling blir forbudt i alle marine verneområder. Et slikt forbud er nødvendig skal livet i havet få ekte vern, og det jobbes nå for å innføre det samme i mange europeiske land. Dette er det minste vi kan gjøre for å bringe livet tilbake til havområdene våre.
Iskanten
Iskantsonen er et område i Arktis som veksler mellom å være islagt og bart. Dette er et av de mest verdifulle og sårbare naturområdene vi har. Olje- og gassvirksomhet i dette området vil kunne føre til langt større økologiske konsekvenser enn i andre havområder – nettopp fordi det er så rikt.
I forvaltningsplanen er definisjonen av iskantsonen et viktig tema som politikerne må ta stilling til. Men definisjonen av iskantsonen må baseres på naturvitenskapelige fakta, ikke politiske kompromisser.
Naturvernforbundet mener at iskantsonen er for sårbart til at det bør tillates petroleumsvirksomhet eller annen type aktivitet som utgjør en trussel for livet i Arktis. Derfor bør hele iskantsonen etableres som et marint verneområde.
Oppdrett
Havmiljøet, villfiskressursene og kystnaturen skades av oppdrett. Slik kan det ikke fortsette. Det er i tillegg dokumentert dårlig fiskehelse og massedød på flere norske oppdrettsanlegg.
Naturvernforbundet mener at oppdrettsanleggene gjøres utslipps- og rømningsfrie, både eksisterende og nye anlegg. Dyrevelferd både inni og utenfor anleggene, må ivaretas uansett oppdrettsteknologi.
Gruvedrift på havbunnen
Stortinget åpnet, i januar 2024, for å drive med leting og utvinning av mineraler på havbunnen på et enormt område på norsk kontinentalsokkel. Området ligger i Arktis, mellom Svalbard, Grønland, Island og Jan Mayen. Norges planer for gruvedrift på havbunnen har vært gjenstand for kraftig internasjonal kritikk, og Naturvernforbundet mener dette er ren risikosport.
Å starte opp mineralvirksomhet på havbunnen har fått klare advarsler, til og med fra statens egne aktører inkludert Norges Geologiske Undersøkelse og Miljødirektoratet. Ifølge Havforskningsinstituttet kan konsekvensene bli alvorlige, og at å oppdage konsekvensene kan være vanskelig før man har gått for langt. Man vet heller ikke hvor langvarige konsekvensene kan bli.
Klima
Ifølge Klimapanelet ser man virkninger av klimaendringene på marine økosystemer over hele kloden. Klimaendringer er med på å gjøre havet varmere og surere. Forsuring av havene fra økende opptak av karbon, truer marine arter og korallrev.
I det nordøstlige Atlanterhavet har for eksempel dyreplankton, fisk, sjøfugl og bunndyr forflyttet seg nordover. Fiskearter har også endret sin utbredelse mot dypere, kaldere vann. I polarområdene ser man en nedgang i arter som er avhengige av is – dette gjelder både dyreplankton, fisk (polartorsk), marine pattedyr og sjøfugler.
Oljeutvinning
I tillegg til at olje- og gassutvinning er med på bidra til global oppvarming og klimaendringer, har virksomheten også andre uheldige virkninger på havet.
Leteaktiviteten foregår ved å skyte trykkbølger ned på havbunnen (seismikkskyting) som kan skremme og/eller gi skader på fisk og sjøpattedyr. I tillegg bidrar de fysiske installasjonene og rørene til ødeleggelser på havbunnen. Oljeutvinning bidrar også til utslipp av oljeforurensning og miljøgifter.
Både i form av planlagte og regelmessige utslipp til sjøen og på grunn av uhell. I tillegg innebærer oljeutvinning en risiko for et større oljeutslipp eller i verste fall en oljeutblåsning som har svært alvorlige konsekvenser. Havforskningsinstituttet har sett at de langsiktige økologiske effektene av en større oljekatastrofe er så store og langvarige at de kan beskrives som et regimeskifte.
I Norge foregår olje- og gassutvinningen også i noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene våre, hvor viktige fiskebestander yngler og sjøfuglene er spesielt sårbare. Oljeutslipp og -søl her kan gi katastrofale konsekvenser og store skader på marint liv.
