Stivsildre (Micranthes hieraciifolia) 
Rødlistestatus (2021): Sterkt truet (EN)

Vi har mange sildrearter i fjellet, og de fleste er fargerike og flotte flerårige urter. Stivsildra er den litt mer anonyme fetteren, og har ikke samme grasiøsitet og fargerikdom som mange av de andre sildreartene. Likevel er den en særegenhet, og er ganske lett å artsbestemme fordi det er få arter den kan forveksles med. Og om du har funnet den, så betyr det at du er på kalkrik berggrunn, og dermed er sannsynligheten stor for at du her kan finne flere andre ganske sjeldne planter.

Stivsildra kan bli opptil 30 cm høy, oftest noe mindre. Nederst er det en bladrosett med kraftige hårete mørkt grønne blader. Stengel er bladløs, kraftig, brungrønn og hårete. Blomstene sitter i aks, grønne til purpurrøde, og er typiske sildreblomster: De har 5 kronblad og 5 begerblad som alternerer, og 10 pollenbærere. I midten har de en todelt griffel som ligner to horn. Stivsildra finnes i noen fjellområder i Sør-Norge fra Jotunheimen til Sunndalsfjella samt i Troms og Finnmark. Den vokser på kalkrike steder i fjellet som er fuktige, i snøleier og fuktenger.
 

Klimaendringer endrer stivsildras livsmiljø

Stivsildra er sterkt truet blant annet fordi den har en spredt og snever utbredelse. Men mest alvorlig er at den har en dokumentert og urovekkende sterk tilbakegang. Bare på 25 % av tidligere kjente leveområder er den gjenfunnet etter 1980. Artens leveområder er fuktige kalde områder i fjellet. Dette er naturtyper som er i rask endring fordi klimaendringer gjør at fuktigere områder tørker ut. 

Tidligere har isbreer og snøflekker gitt jevnt med smeltevann gjennom hele vekstsesongen. Klimaendringer gjør at mange slike områder nå tørker tidlig på sommeren slik at stivsildra ikke lenger overlever der. Dermed blir det enda færre leveområder for arten. Særlig er det kritisk for stivsildra og andre arter som allerede er fåtallig, har sterkt begrenset utbredelse og smal økologisk nisje. Nå blir stivsildras mulige leveområder i tillegg færre og færre på grunn av menneskeskapte klimaendringer. 

Jo færre leveområder, desto større sjanse for utdøing. Og jo færre individer av stivsildre, desto større sjanse for utdøing. Til slutt kan de bli så få og stå så langt fra hverandre at sjansen for å redde arten ikke lenger er til stede. 

Hva kan gjøres?

Klimaendringene vil pågå i mange tiår selv om vi hadde stanset våre farlige klimagassutslipp i dag. Effektene på naturen vil vare lenge og det brenner et blått lys for stivsildras overlevelse i norske fjell. Situasjonen vil også forverres selv om ambisiøse klimatiltak settes inn. Fjellet vil ikke bli det samme uten stivsildre. En utryddet art er tapt for alltid. 

Dersom du ser stivsildre på en av dine fjellturer, ber Naturvernforbundet deg om å ta bilde av den og notere hvor bildet er tatt. Denne informasjonen kan du legge inn på www.artsobservasjoner.no (hvis du er sikker på at det er rett art).

På denne måten kan du være med på å dokumentere artens utvikling i tiden framover og bidra til å vise hva som er i ferd med å skje med naturen vår!

Her kan du lese mer om: