Du kjøper. Naturen betaler.
Hvert tastetrykk på «kjøp» sender ringvirkninger i norsk natur.
Vårt forbruk påvirker natur og dyreliv i Norge – direkte og indirekte.
Er det noe du kan klare deg uten?
Norsk forbruk
Forbruket til hver av oss krever i snitt 33 900 kvadratmeter areal. Nesten fem ganger Ullevål stadion – per person. En gjennomsnittlig EU-borger klarer seg med halvparten.
De største naturødeleggelsene skjer der råmaterialene utvinnes og produksjonen foregår. Det er ofte i land så langt unna at vi ikke ser de direkte konsekvensene med egne øyne. I Norge forbruker vi mye – 39 tonn råmaterialer i året per person. Skulle alle ha levd som oss, hadde vi trengt 3,6 jordkloder for å bidra med de råmaterialene vi bruker.
Men forbruket vårt skader også naturen i Norge. Både når vi bruker produktene, og når de skal kastes. Jo flere dingser vi kjøper, jo mer penger og energi må vi bruke på å behandle avfallet forsvarlig, og på å gjenbruke mest mulig.
Se prisen naturen betaler!
Å fly slipper ut mellom 5 og 15 ganger mer klimagasser enn å reise samme strekning med tog – og bruker mye mer energi.
Prisen for forbruket?
Raskere global oppvarming, som gjør at været på hele kloden blir varmere og mer ustabilt. Mer tørke – og mer styrtregn. Ørkener sprer seg, og områder blir uegnet for dyrking av mat.
Skyldes klimaendringene bare dine flyturer?
Nei, selvfølgelig ikke. Men en av måtene du kan bidra til å kutte ditt utslipp raskest og mest på, er å begrense bruken av fly.
Hva gjør Naturvernforbundet?
Naturvernforbundet arbeider for å legge til rette for mer tog og annen kollektivtrafikk, som bruker mye mindre energi og slipper ut langt mindre klimagasser – og for å redusere behovet for å fly. Samtidig jobber vi på mange andre områder for å kutte klimagassutslipp – fra olje og gass, industri, bygg, landbruk – i Norge og ellers i verden.
Selvfølgelig er det kjekt med en velfrisert plen. Og robotgressklipperen gjør arbeidet enkelt for oss – men ødelegger for dyrene.
På våren dukker insektene opp. De er avhengige av blomster for å trives – men hvis det kun er velfriserte plener over alt, blir det mindre næring. Samtidig er ikke robotgressklipperen programmert til å ta hensyn til dyrelivet. Pinnsvin er blant dyrene som lever i kanten av våre velfriserte plener. Når de trues, ruller de seg sammen til en ball – og blir overkjørt av gressklipperen.
Prisen for forbruket?
En fattigere natur – med færre insekter og pinnsvin. Pinnsvinet regnes nå som «nær truet» på den norske Rødlista for arter. Fra 2011 til 2021 ble det 35 prosent færre pinnsvin i Norge. Nedgangen var tydeligst på Vestlandet.
Skyldes ødeleggelsene bare din gressklipper?
Nei, absolutt ikke – det er mange ting som gjør at pinnsvinet sliter og det blir færre insekter. Men det finnes enkle tiltak du kan gjøre for å legge mer til rette for dine ville naboer.
Hva gjør Naturvernforbundet?
Vi informerer om hva du kan gjøre for å ta vare på naturen rundt deg, samtidig som vi jobber for at myndighetene skal gjøre det samme. Våre mer enn 100 lokallag over hele landet er opptatt av å ta vare på sin nærnatur.
Ny telefon hvert år? All elektronikk inneholder mineraler som er utvinnet fra gruver over hele verden. Ofte med store ødeleggelser av natur, og under dårlige arbeidsforhold. På grunn av vårt forbruk.
Prisen for forbruket?
Sårbar natur ødelegges for å utvinne mineraler. Stadig mer mineraler utvinnes for å brukes til produksjon av elektroniske dingser. Mer og mer elektronisk avfall må gjenvinnes og behandles. Sjeldne jordarter, som trengs for mange av de moderne funksjonene i våre dingser, utvinnes ofte med store naturødeleggelser, forurensning av nærmiljøet på grunn av avrenning fra gruvene, og under dårlige arbeidsforhold.
Skyldes ødeleggelsene bare din smarttelefon eller smartklokke?
Nei, selvfølgelig ikke. Og vi skal ikke slutte med elektroniske dingser. Men trenger du alltid den nyeste modellen? Kan du kjøpe produkter som varer lenger? Den smarteste dingsen for naturen er den du allerede har. Kan du få reparert den du allerede har?
Hva gjør Naturvernforbundet?
Vi arbeider for at vår elektronikk skal bli enklere å reparere og oppgradere, uten at vi behøver å kaste og kjøpe nytt. Samtidig må vi resirkulere og gjenvinne det som faktisk kastes. Vi prøver å påvirke på alle nivåer – fra deg, via butikker og produsenter til norske og europeiske myndigheter, som setter kravene til produktene.
Dør fjellreven av at du flyr?
Våre klimagassutslipp gjør kloden varmere. Menneskeskapte klimaendringer påvirker vær- og klimasystemer over hele kloden. Global oppvarming har gitt raske og omfattende endringer i atmosfæren, varmere hav, mindre isdekke og store utfordringer for mange arter. Deriblant fjellreven, en av mange arter som trues av klimaendringer.
Transport er sektoren som slipper ut mest klimagasser i Norge. Fly er, sammen med hurtigbåt, transportmiddelet som slipper ut mest klimagasser og bruker mest energi. Skal vi få ned utslippene, må vi fly mindre.
Samtidig har utslippene av klimagasser effekt over hele jorda. Vi har en internasjonal avtale, Parisavtalen, som forplikter alle land til å kutte i tråd med vitenskapens råd. Og mange land kutter – men ikke nok. Innsatsen mot klimaendringene må styrkes, både i Norge og i andre land. Så raskt som mulig. For fjellreven, for andre truede arter – og for vår egen fremtids skyld.
Fjellreven lever i områder som forandrer seg hurtig når temperaturen stiger. Men pelsdrakten til fjellreven henger ikke med. En hvit vinterpels vises veldig godt når snøen forsvinner stadig tidligere – og gjør fjellreven sårbar og synlig. Både når den jakter selv, og når andre jakter på den.
På 1980-tallet begynte vårt lokallag i Holtålen sitt arbeid med å ta vare på fjellreven. I 1995 startet Naturvernforbundet Aksjon Redd Fjellreven. Mye godt arbeid har sikret at fjellreven har overlevd, men den er fortsatt sårbar. Temperaturstigningen gir fjellreven en ny utfordring på toppen av de andre, og kan være det som gjør at arten ikke overlever.
Hva kan du gjøre?
- Flyreiser er blant det som bidrar aller mest til utslipp fra privatpersoner i Norge. Om du først må fly – kan du gjøre flere ting på samme tur, så du sparer inn andre flyreiser senere? Da sparer du både utslipp og penger.
- De fleste flyreisene i Norge går på strekninger der det finnes alternativer. Kan du ta tog eller buss – ihvertfall en vei – blir utslippene mindre og opplevelsene flere.
- Se etter spennende opplevelser i nærmiljøet. En kortreist ferie kan være vel så spennende for både barn og voksne som en sydentur med fly.
- Hvorfor ikke prøve togferie? Togtilbudet mellom Norge og utlandet har aldri vært bedre – og Naturvernforbundet har guidene som hjelper deg på veien.
De elektroniske dingsene
For hver eneste smarttelefon som produseres, slippes mellom 45 og 120 kilo CO2-utslipp ut i atmosfæren. Utvinningen av mineralene som brukes, skaper avfallsmengder som er 200 ganger telefonens vekt. 74 kilo avfall per telefon. Gruvedriften etter disse mineralene ødelegger store mengder natur, stort sett i land som er så langt unna at vi velger å ikke forholde oss til det. Avrenningen av forurensning og giftstoffer fra disse gruvene er ofte ukontrollert og helseskadelig.
Da blir spørsmålet:
Trenger vi egentlig alle disse telefonene?
Må du ha den nyeste varianten hvert år?
Går det an å klare seg med en telefon som varer lenger?
Kan vi redusere vårt forbruk?
Når har vi fått nok?
Hva kan du gjøre?
- Den smarteste dingsen er den du allerede har. Bruk de elektroniske dingsene du har lengre!
- Unngå å kjøpe unødvendige elektroniske dingser. Hva skal du egentlig med en blinkegenser?
- Når du kjøper elektroniske dingser, kjøp av god kvalitet – som gjerne er enkle å reparere. Husk at en god smarttelefon erstatter mange dingser vi hadde tidligere (telefon, kalkulator, diktafon, kamera, videokamera og så videre) – noe som faktisk kan være med på å begrense forbruket noe.
- Lever elektroniske produkter du ikke bruker lenger til gjenvinning. Alle butikker som selger slikt, er pliktige til å ta imot elektronisk avfall. Mange steder kan også avfallet leveres på det kommunale mottaket. Ikke kast elektronikk i restavfallet!
- Det arbeides på europeisk nivå med lovgivning som skal gjøre det enklere å bytte ut enkeltkomponenter i telefoner, nettbrett og pc-er – heller enn å måtte kjøpe en helt ny dings hvis for eksempel batteriet begynner å bli dårlig.
Gartner eller snikmorder?
Robotgressklipperen gjør det enkelt for oss å ha en velfrisert plen. Men en slik plen bidrar lite til naturen og dyrelivet rundt oss. Lar du plenen gro i den mest intense blomstringstiden på våren, hjelper du både insekter og andre dyr.
Pinnsvinet er blant artene som får problemer når plenen klippes. De trives i kratt og ufrisert terreng, og kommer ofte ut på kvelden og natten. Ser pinnsvinet en trussel, ruller det seg sammen til en ball – og blir overkjørt av gressklipperen. Det har vært en ganske sterk nedgang i bestanden av pinnsvin de siste årene. Flere robotgressklippere, økt biltrafikk, nedbygging av grønne lunger og boligfortetting nevnes som grunner.
Det finnes heldigvis mye vi kan gjøre for å gjøre livet enklere for pinnsvinet. Ikke kjør gressklipperen på kveld og natt – det er da pinnsvinet er mest aktivt. Vær forsiktig også når du klipper for hånd. Spar på noen kvist- og løvhauger i utkanten av plenen – her trives pinnsvinet godt! Unngå kjemiske sprøytemidler, og skal du tenne bål bør du ta en titt nederst i haugen før du tenner på – kanskje er det noen som har flyttet inn!
Hva kan du gjøre?
- Kjør robotgressklipperen kun på dagen.
- La plenen være ufrisert i den mest intense perioden på våren.
- Unngå kjemiske sprøytemidler.
- La det ligge igjen noen kvist- og løvhauger i utkanten av plenen.
- Ta en vurdering – kan du klare deg uten en robotgressklipper?
«Du kjøper. Naturen betaler.»
En kampanje fra Naturvernforbundet
Støttet av Sparebankstiftelsen DNB