Norge har tatt enda et steg mot det som kan bli Norgeshistoriens største naturinngrep, gruvedrift på havbunnen, noe som potensielt kan føre til katastrofale konsekvenser.
NVE har laget en oversikt over kraftprosjekter som skal på høring. Det er gledelig at Davvi ikke er blant disse, men prosjekter som Skarvberget og Oksefjorden kan koste naturen dyrt.
Tenk om selveste Gjende i Jotunheimen hadde blitt demt opp og Sjoa var lagt i rør. Det ville skjedd, hadde det ikke vært for innsatsen til naturverneren Hanna Resvoll-Holmsen for 100 år siden. Men kampen for de vernede vassdragene er ikke over.
Det var en nedgang i utslipp av klimagasser i 2024. Det viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene viser forbedring, men faktaene bak tallene forteller en litt annen historie.
– Avtalen mellom regjeringspartiene og SV har gjort statsbudsjettet for 2024 litt grønnere, men regjeringen har ennå ikke tatt inn over seg at vi står i en natur- og klimakrise, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Det må bli forbudt å bruke kreftfremkallende bisfenol i emballasje for mat. Tross kjente farer brukes stoffet stadig i blant annet hermetikkbokser, brusbokser og drikkeflasker.
Klimapolitikken henger ikke sammen med politikken i de andre departementene. Vi har fromme mål om å kutte store mengder utslipp, men dette får ikke innvirkning på hva de store utslipperne foretar seg. Den ene handa vet ikke hva den andre gjør – og da blir det svake resultater.
Det blir stadig mindre inngrepsfri natur i Norge. Enorme areal er beslaglagt av kraftanlegg, særlig til vannkraft. Naturen langs både innsjøer og elver rammes.
Naturvernforbundet krever en uavhengig granskning av statens håndtering av Fosen-saken.
Fornuftige justeringer – som ikke går langt nok, mener Naturvernforbundet. Fortsatt skal det være full fres i motorveiutbyggingen i deler av landet.
Hele 14 000 laks rømte i begynnelsen av mai fra Lerøy Seafoods anlegg ved Reitholmen på Hitra i Trøndelag. Miljøkriminalitet, mener Naturvernforbundet.
Ved Mosjøen i Vefsn i Nordland er det bygget et stort vindindustrianlegg i inngrepsfri natur og reindriftens områder. Striden behandles nå i Helgeland tingrett.
Tidligere stod Norge skulder mot skulder med de aller mest sårbare øystatene i kampen mot klimaendringene. Slik er det ikke lenger. Skillet mellom en ambisiøs klimapolitikk og norske oljeinteresser blir stadig tydeligere.
Antallet villaks som kommer tilbake til elvene for å gyte er mer enn halvvert de siste 50 åra. Nå er villaksen en truet art på rødlista, og trenger beskyttende tiltak.
Regjeringen har foreslått at Nye Veier kan bygge ny E16-motorvei til Hønefoss. Vi forventer at Stortinget setter foten ned og stanser ytterligere nedbygging av matjord og svært verdifull våtmark ved Tyrifjorden.
De store naturområdene uten inngrep fra mennesker forsvinner. Nedbygging av natur er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og det er energiutbygging som tar mest.
Over 100 mil med «éngangsveier» gjennom inngrepsfri natur – det ville blitt konsekvensen hvis alle innmeldte vindindustrianleggene i Finnmark realiseres. Bare i Lebesby kommune er det meldt inn ni anlegg som vil kreve flere hundre kilometer vei.
Norge står overfor en enorm omstilling i årene fremover. Vi skal omstille oss fra å være en oljenasjon til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Rapporten “Rettferdig grønn omstilling” ser på hvilke utfordringer vi vil møte på veien og hvordan vi kan sikre en rettferdig omstilling.
Et direktiv fra EU er nå på høring i Norge. Naturvernforbundet frykter at innføringen av direktivet i norsk lov vil svekke det systemet vi allerede har.
Norge har gode forutsetninger for å klare oss bra i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Men da trenger vi en plan. Les 10 grunner til hvorfor utfasing er det beste for Norge
Hogstmaskiner er en stor trussel mot fugle- og dyrelivet om våren. Titusenvis av fugle- og dyreunger blir trolig drept som følge av hogst.
Borgarting lagmannsrett har bestemt at stridsspørsmålet i Fjordsøksmålet skal sendes til behandling i EFTA-domstolen, selv om staten motsetter seg dette.
I Naturavtalen har Norge satt et mål om at minst 30 prosent av sjøarealene skal beskyttes gjennom verneområder. Men hva betyr egentlig marint vern?
Stopp i leting etter olje og gass har en høy pris, skriver Sokkeldirektoratet i en kronikk i Altinget. Men kostnaden for ikke å omstille Norge til et lavutslippssamfunn vil være langt høyere.
Et enormt oppdrettsanlegg kan bli sprengt ut på en del av Norges mest ikoniske kyst. Om ideen realiseres, vil det ramme en rekke truede arter, men også andre næringer.
Klima- og naturkrisa krever kraftige samfunnsendringer innen 2030. Regjeringens transportplan (NTP) tar små skritt i riktig retning, men bommer på kursendringen vi trenger. Vil Stortinget rette opp?
Norske havområder trenger en restart. Mer av det ekte havvernet er løsningen. 100 prosent marint vern i noen områder er bedre enn bærekraftig bruk overalt.
Regjeringen må forby ramponeringen av havbunnen, særlig i vernede områder. Bunntråling ødelegger livet på sjøbunnen og dermed mye av livsgrunnlaget for andre sjødyr, også fisken som trålfiskerne selv jakter på.
Livet i havet har mye bedre betingelser i vernesoner som holdes fri for bunntråling og annen industriell menneskelig virksomhet.
