Lirype (Lagopus lagopus) og fjellrype (Lagopus muta)
Status 2021: Livskraftig (LC)

Lirype og fjellrype var kategorisert som Nær truet (NT) i rødlista fra 2015, men ble tatt ut av Norsk rødliste for arter fra 2021 på grunn av stabilisering av bestanden. På grunn av tidligere bestandsnedgang bør man følge nøye med på utviklingen framover, særlig for lirype.

Fjellets symbolarter

En god del har også på nært hold sett lirypemor som halvskadet leder oss bort fra de gulsvarte små kyllingene som trykker i lyngen i sommervarmen. Eller hørt den rapende fjellrypesteggen som gjemmer seg i steinura og er nesten umulig å få øye på. Rypejakt har i århundrer vært viktig matauk, og de siste årene verdifull rekreasjon for mange. I tillegg har mange fjellvandrere et kjent og kjært forhold til rypene, som vi finner i hele landets fjellområder. 

Lirypa og fjellrypa er symbolarter i fjellet. Den lyngbrune lirypa er litt større enn den steingrå og hvitspraglete fjellrypa. Ellers er de svært like og begge får kritthvit vinterdrakt med svarte halefjær. Fjellrypesteggen (hannen) har en svart stripe fra øyet til nebbrota i vinterdrakten. Artene har også en egen vårbunad når spillet og parringen foregår mellom smeltende snøflekker i aprilsola. Ryper er stamfugler som lever hele sine liv i de fjellområdene de fødes.

På forsommeren graver rypemor en liten grop i bakken i godt skjul der hun legger 6-12 brunspraglete egg med gulaktig bunnfarge. Kyllingene klekkes som regel i løpet av juni. Rypene spiser bær, knopper og skudd av bjørk og mange andre planter. Vinteren er et trangt nåløye, men svært gode tilpasninger til et hardt liv i vinterfjellet gjør at mange ryper tross alt greier seg gjennom denne årstiden.

Klimaendringene gir færre ryper

Lirype og fjellrype ble, overraskende for mange, satt på Rødlista i 2015. Fjellrype har hatt en betydelig bestandsnedgang registrert etter jaktutbytte de siste 20-30 årene. For lirype er nedgangen også dokumentert gjennom årlige takseringer. Nedgangen har nå vart over mange tiår, og utviklingen er den samme i det meste av Fennoscandia. Begge artene ble derimot tatt ut av rødlista da ble gjort en ny vurdering i 2021.

Ryper har stor naturlig bestandsvariasjon mellom år. Dette er særlig knyttet til smågnagersvingninger som gjør at rovdyr fråtser i mus og lemen som er lettere å ta enn rypekyllinger. Dermed blir det en høyere kyllingoverlevelse, og mange flere ryper i smågnagerår. I løpet av de siste tiårene har lemenårene uteblitt i større grad enn før, trolig på grunn av kortere og våtere vintre.

En kombinasjon av jakt, forstyrrelser/arealendringer og ikke minst klimaendringer er hovedårsaken til nedgangen i rypebestandene. At også mange andre fugler i samme økosystem har bestandsnedgang viser at den negative utviklingen ikke skyldes naturlig variasjon for rypebestandene.

Hva kan gjøres?

Klimaendringene vil pågå i mange tiår fremover selv om vi hadde stanset alle klimagassutslipp i dag. Effektene på naturen vil vare lenge og leveforholdene for rypene våre kan forverres selv om ambisiøse klimatiltak settes inn nå. Fjellet vil være annerledes om rypene blir færre. Minnerike næropplevelser med fjellets fugl kan bli mye mer sjeldne. Rypejakt som viktig rekreasjon og tradisjon vil kunne bli sterkt redusert eller stanset i mange områder.

Naturvernforbundet oppfordrer alle til å følge med på rypebestandene. Dersom du ser rype oppfordrer vi til å ta bilde og notere når og hvor du så fuglen. Skill på om det er lirype eller fjellrype og hvor mange du ser på hver tur. Artsobservasjonen kan legges inn på www.artsobservasjoner.no.

Du kan legge inn informasjonen uansett om du ikke rekker å ta bilde, men da må du være helt sikker på hvilken art du så. Slik kan du selv bidra til å dokumentere rypeartenes utvikling i tiden framover, og bidra til å vise hva som er i ferd med å skje med naturen vår.

Her kan du lese mer om: