Fjellrev
I 1930 ble fjellreven fredet i Norge, men den er fremdeles utryddingstruet på tross av dette.
Fjellrev (Vulpes lagopus)
Rødlistestatus: Sterkt trua (EN)
Her kan du lese om flere fjellarter som er trua av klimaendringer.
Naturvernforbundet har lenge arbeidet for å øke bestanden av denne særegne og gøyale fjellfanten. Miljømyndigheter og forskning gjør mye bra fjellrevarbeid, og dette har gitt resultater i Sør-Norge. Aktiv reetablering med avl og utsetting, foring og bygging av kunstige hi har fått arten tilbake i noen fjellområder, men det går fremdeles dårlig med fjellreven i nord.
Fjellreven er et lite rovdyr, bare halvparten så stor som rødreven. Den er svært godt tilpasset et liv i fjellet og langt mot nord, med kompakt kropp, tykk pels, korte bein og små, runde ører. Til og med potenes underside har pels om vinteren. Den fins i to fargevarianter, blå og hvit. Hvitreven er helt hvit om vinteren og brun med lysegul buk om sommeren. Blåreven er ensfarget brun om sommeren, og stålblå om vinteren. Blå rev er mer vanlig ved kysten, trolig fordi den der har bedre kamuflasje i snøfrie områder. Det kan være både hvite og blå rever i samme kull. De spiser mye smågnagere, men også åtsler som store rovdyr har gått fra samt fugl, frosk og hare.
Ulven er kritisk truet i Norge, og denne rødlistekategorien er enda mer alvorlig enn statusen til fjellreven (sterkt truet). Begge er truet i Norge, men ikke truet globalt fordi de har gode bestander andre steder i verden. De står begge på Bernkonvensjonens liste over dyr som skal vernes spesielt, og derfor har vi et eget ansvar for å sikre overlevelse av både ulv og fjellrev i Norge. Men mens det brukes mye penger og gjøres mange tiltak for å øke fjellrevens overlevelse, gjør vi det motsatte med ulven.
Hvert år blir det skutt flere ulv gjennom lisensfelling. Samtidig er det etablert en egen avlsstasjon for å ale opp fjellrev for utsetting i naturen, det settes ut fôrautomater i fjellet og det skytes rødrev for å hindre at den tar livet av fjellrevvalper og fortrenger dem fra hiene sine.
At myndighetene forvalter to arter med samme rødliste- og vernestatus så forskjellig, viser at det ikke alltid er biologi og naturhensyn som styrer norsk naturforvaltning.
Klimaendringer endrer smågnagersyklusene
Antall fjellrev-ynglinger per år har de siste 20 årene variert mellom 0 og 58. Ynglesuksess avhenger mest av smågnagertilgang. Når det er smågnagerår er det også et godt fjellrevår med mange kull, valper og bedre overlevelse. Fjellreven får fra noen få opptil 16 unger i kullet, avhengig av mattilgang. Noen år dør alle valpene. Derfor har alltid fjellrevbestanden variert med smågnagersykluser. De siste 30 årene har smågnagersyklusene imidlertid flatet ut og endret seg i mange fjellområder, og forskerne mener det skyldes klimaendringer.
Mindre snø i fjellet om vinteren og færre snødager kan også forverre hvitrevens overlevelse. Dårligere kamuflasje gjør både at den lettere kan bli tatt av kongeørn og jerv, og at den blir lettere synlig for byttedyr når den selv jakter. At rødreven er på frammarsj er også dårlig nytt for fjellreven, som sliter til tross for alle tiltak.
Hva kan gjøres?
Klimaendringene vil pågå i mange tiår selv om vi hadde stanset klimagassutslippene i dag. Effektene på naturen vil vare lenge, og det å forbedre leveforholdene for fjellrev er ikke enkelt selv om innsatsen er stor. Situasjonen kan også forverres selv om ambisiøse klimatiltak settes inn. Fjellet vil være annerledes om fjellreven blir borte, blant annet fordi rovdyr er en viktig del av alle økosystemer.
Naturvernforbundet oppfordrer til å være forsiktig om du kommer nært et fjellrevhi fordi ungene kan være følsomme for forstyrrelser. Nærgående folk kan også «vise vei» for rødrev og andre rovdyr som kan fortrenge eller drepe fjellrev og valper.
Meld gjerne fra om du ser fjellrev, finner hilokaliteter eller andre spor av fjellrev. Slik kan du hjelpe til med dokumentasjon av fjellrevens utvikling og bidra til å vise hva som er i ferd med å skje med naturen vår!
