Landsstyret i Naturvernforbundet oppfordrer den nye regjeringen til å la redusert energiforbruk bli et av hovedgrepene i miljøpolitikken.
Landsstyret i Naturvernforbundet vedtok 21. november 2021 en intern, politikkavklarende uttalelse med tittelen "Miljø- og naturkonsekvenser av energibærere som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff, biogass og biodrivstoff".
Miljø og klimakrisen er den største utfordringen vi står ovenfor, derfor er en bred folkelig deltakelse avgjørende for å løse miljøproblemene. Naturvernforbundet er opptatt av å gjøre miljøkampen til en trygg arena for alle, med nulltoleranse for trakasserende holdninger og adferd. Det er en grunnleggende verdi at alle skal behandles med respekt.
Naturvernforbundet ønsker en produktpolitikk som senker det materielle forbruket og ansvarliggjør produsenter for miljøavtrykket av deres produkter.
Naturvernforbundets landsstyre gir sin helhjertede støtte til aksjonistene ved Repparfjorden i Finnmark som skal holde protestleir og planlegger fredelige, sivile ulydighetsaksjoner mot Nussir ASAs foreslåtte gruve i Kvalsund.
Firefelts motorveier for 110 km/t gir enorme arealinngrep, høyere klimagassutslipp og mer biltrafikk, som igjen forsterker miljøutfordringene. Det er på tide å sette foten ned for overdimensjonerte motorveier for høy fart og heller prioritere utbedring av veiene vi har.
Jorda er påført to alvorlige kriser som vi har skapt ved vår hensynsløse grådighet etter jordas ressurser. Skal vi kunne fortsette å leve på denne planeten, må både klimakrisen og naturkrisen løses.
Konsesjonssystemet for vindkraft på land har tillatt utilgivelige inngrep i norsk natur. Samtidig har forvaltningen av havområdene våre ført til store arealkonflikter. Næringsvirksomhet og klimaendringene har gitt en kraftig nedgang i viktige bestander av fisk og sjøfugl. I år åpnet Norge for vindindustri i to havområder. Vi må passe på så vi ikke gjør de samme feilene til havs som på land –vi må ha en føre-var-holdning. Utbygging av havvind uten en vurdering av samlede virkninger og et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag kan få alvorlige miljøkonsekvenser.
Lågendeltaet naturreservat er et viktig og spesielt våtmarksområde med svært stor artsrikdom og over 50 registrerte rødlistede fuglearter. Naturreservatet har lovens strengeste vern, men er likevel truet av nedbygging.
Skogen gir oss verdifullt trevirke, viktig naturmangfold og et stort karbonlager. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold ansees i dag som de to største problemene vi står overfor. Mye av skogsdriften påvirker karbonlagrene negativt og kan ikke brukes som klimatiltak. I tillegg tas det for lite hensyn til det biologiske mangfoldet. Skogbrukerne har et stort ansvar for å drive skogen på en mer bærekraftig måte!
Med dagens praksis har oppdrettsnæringen uholdbare konsekvenser for livet i fjordsystemene og strider mot FNs bærekraftsmål. Vi krever at oppdrettsanlegg i åpne merder forbys fra og med 1. januar 2025.
Noreg er no eitt av tre land i verda som framleis tillét dumping av gruveslam i sjø. Likevel har regjeringa gjeve nye løyve til å dumpe millionar av tonn gruveslam i norske fjordar. Naturvernforbundet krev at regjeringa trekkjer utsleppsløyvet som er gjeve til gruvedumping i Førdefjorden.
Situasjonen for skognaturen er dramatisk. Bare 20 prosent av skogen har unngått flatehogst – og hogstomfanget har økt de siste årene.
Overforbruk, mangel på gjenbruk og en lite sirkulær økonomi fører til et sterkt press på å utvinne mer mineraler i stadig høyere tempo, uten å ta med i vurderingen belastningen dette medfører på naturen vår, og at også kommende generasjoner har behov for ressurser.
Høyesteretts ankeutvalg skal snart behandle spørsmålet om anken fra samene om Storheia-utbyggingen på Fosen i Trøndelag skal komme opp i Høyesterett.
Naturvernforbundets landsstyre ber regjeringen trekke forslaget om endringer i plan- og bygningsloven. Endringene vil være en kraftig svekkelse av miljøhensyn i arealforvaltningen og undergraver lokaldemokratiets legitimitet og det sivile samfunnets mulighet til medbestemmelse og kunnskapsdeling. Dette kommer i tillegg til de senere års svekkelse av statlige miljømyndigheters handlingsrom som følge av regjeringens styringssignaler om mindre bruk av innsigelse.
I sommer avslo NVE utbygger Zephyrs søknad om utsatt frist for bygging av Innvordfjellet vindkraftverk i Trøndelag. Avslaget var en stor seier for natur og folk, og Naturvernforbundet er svært glad for avgjørelsen. Dessverre har Zephyr påklaget, og saken skal avgjøres av Olje- og energidepartementet (OED) i høst.
30 år etter at verdens politikere aksepterte at klimatrusselen er reell og farlig, har utslippene globalt steget mer enn 60 prosent, og de stiger fortsatt. Norske utslipp er omtrent like høye som i 1990 og langt unna det som trengs for å ta vår rettferdige andel av klimakuttene. Tida er blitt så knapp at det ikke er mulig å løse klimakrisa uten kraftige tiltak.
En global krise ryster verden, og konsekvensene er dramatiske. Koronaepidemien rammer også de allerede mest sårbare, svakeste og fattigste. Helse og velferd trues, skoler har vært stengt, arbeidsplasser forsvinner, og den økonomiske nedgangen og usikkerheten har konsekvenser for folk over hele verden.
En inntil nylig ukjent mørk side ved fiskeoppdrett i åpne merder, som endelig har begynt å få velfortjent oppmerksomhet, er bruken av såkalt rensefisk. Leppefisk og rognkjeks blir brukt som levende avlusere i oppdrettsmerder.
Stadig større naturområder ødelegges, og arter fortrenges. Den siste rapporten fra FNs naturpanel (IPBES) viser at tapet av natur og arter er en like alvorlig trussel som klimaendringene. De to krisene må løses i fellesskap, ikke på bekostning av hverandre.
Vi står overfor to enorme miljøutfordringer, klimaendringer og tap av naturmangfold. Rapporten til FNs naturpanel er en alvorlig advarsel som dokumenterer hvordan tap av naturområder og arter skjer i skremmende hastighet.
Tekstilindustrien har et stort ressurs- og miljøavtrykk, som vi er helt avhengig av å redusere. For å kunne redusere miljøbelastningen fra tekstilproduksjonen trengs langt sterkere virkemidler fra norske myndigheter.
Naturvernforbundets landsstyre krever at Norge blir fossilfritt i 2040, og at den fossile energibruken reduseres med 55 prosent innen 2030 som et steg på veien.
Naturvernforbundet er bekymret for økt bruk av kunstige plastmaterialer til erstatning for naturlige materialer på idrettsbaner og som fallunderlag på lekeplasser, i lokalmiljø, på skoler og i barnehager.
Naturvernforbundets landsstyre ber regjeringen verne de 13 marine områdene som ligger klare i Klima- og miljødepartementet. Vi ber videre om at verneprosessen for de 16 resterende områdene i verneplanen gjennomføres så raskt som mulig. Verneprosessen har pågått i snart 20 år og er langt på overtid.
Naturvernforbundet frykter at det de siste årene er gitt konsesjoner på for dårlig miljøfaglige grunnlag og ber regjeringen gjennomgå gitte vindkraftkonsesjoner.
Naturvernforbundet støtter de tusenvis av barn og unge som streiker for klimaet, og de politiske kravene som ungdommen stiller. Videre er det helt essensielt at norske myndigheter nå sørger for todelt krisepakke, som kan imøtegå de to krisene verden står overfor: klimakrisa og naturkrisa.
Norges Naturvernforbund er svært urolig for konsekvensene av utbygginga av vindkraft som pågår og planlegges i Trøndelag. Områdene har verdifull og intakt natur som er lite berørt av inngrep, og som er levested for sårbare og utrydningstrua arter. Verdifull trøndersk natur er nå trua av omfattende vindkraftutbygging.
