Høyesteretts ankeutvalg skal snart behandle spørsmålet om anken fra samene om Storheia-utbyggingen på Fosen i Trøndelag skal komme opp i Høyesterett.
Naturvernforbundets landsstyre ber regjeringen trekke forslaget om endringer i plan- og bygningsloven. Endringene vil være en kraftig svekkelse av miljøhensyn i arealforvaltningen og undergraver lokaldemokratiets legitimitet og det sivile samfunnets mulighet til medbestemmelse og kunnskapsdeling. Dette kommer i tillegg til de senere års svekkelse av statlige miljømyndigheters handlingsrom som følge av regjeringens styringssignaler om mindre bruk av innsigelse.
I sommer avslo NVE utbygger Zephyrs søknad om utsatt frist for bygging av Innvordfjellet vindkraftverk i Trøndelag. Avslaget var en stor seier for natur og folk, og Naturvernforbundet er svært glad for avgjørelsen. Dessverre har Zephyr påklaget, og saken skal avgjøres av Olje- og energidepartementet (OED) i høst.
30 år etter at verdens politikere aksepterte at klimatrusselen er reell og farlig, har utslippene globalt steget mer enn 60 prosent, og de stiger fortsatt. Norske utslipp er omtrent like høye som i 1990 og langt unna det som trengs for å ta vår rettferdige andel av klimakuttene. Tida er blitt så knapp at det ikke er mulig å løse klimakrisa uten kraftige tiltak.
En global krise ryster verden, og konsekvensene er dramatiske. Koronaepidemien rammer også de allerede mest sårbare, svakeste og fattigste. Helse og velferd trues, skoler har vært stengt, arbeidsplasser forsvinner, og den økonomiske nedgangen og usikkerheten har konsekvenser for folk over hele verden.
En inntil nylig ukjent mørk side ved fiskeoppdrett i åpne merder, som endelig har begynt å få velfortjent oppmerksomhet, er bruken av såkalt rensefisk. Leppefisk og rognkjeks blir brukt som levende avlusere i oppdrettsmerder.
Stadig større naturområder ødelegges, og arter fortrenges. Den siste rapporten fra FNs naturpanel (IPBES) viser at tapet av natur og arter er en like alvorlig trussel som klimaendringene. De to krisene må løses i fellesskap, ikke på bekostning av hverandre.
Vi står overfor to enorme miljøutfordringer, klimaendringer og tap av naturmangfold. Rapporten til FNs naturpanel er en alvorlig advarsel som dokumenterer hvordan tap av naturområder og arter skjer i skremmende hastighet.
Tekstilindustrien har et stort ressurs- og miljøavtrykk, som vi er helt avhengig av å redusere. For å kunne redusere miljøbelastningen fra tekstilproduksjonen trengs langt sterkere virkemidler fra norske myndigheter.
Naturvernforbundets landsstyre krever at Norge blir fossilfritt i 2040, og at den fossile energibruken reduseres med 55 prosent innen 2030 som et steg på veien.
Naturvernforbundet er bekymret for økt bruk av kunstige plastmaterialer til erstatning for naturlige materialer på idrettsbaner og som fallunderlag på lekeplasser, i lokalmiljø, på skoler og i barnehager.
Naturvernforbundets landsstyre ber regjeringen verne de 13 marine områdene som ligger klare i Klima- og miljødepartementet. Vi ber videre om at verneprosessen for de 16 resterende områdene i verneplanen gjennomføres så raskt som mulig. Verneprosessen har pågått i snart 20 år og er langt på overtid.
Naturvernforbundet frykter at det de siste årene er gitt konsesjoner på for dårlig miljøfaglige grunnlag og ber regjeringen gjennomgå gitte vindkraftkonsesjoner.
Naturvernforbundet støtter de tusenvis av barn og unge som streiker for klimaet, og de politiske kravene som ungdommen stiller. Videre er det helt essensielt at norske myndigheter nå sørger for todelt krisepakke, som kan imøtegå de to krisene verden står overfor: klimakrisa og naturkrisa.
Naturvernforbundets landsstyre fordømmer tillatelsen fra Nærings- og fiskeridepartementet om å starte opp den omstridte gruvedrifta ved Repparfjord i Finnmark. Naturvernforbundet vil klage saken inn til Kongen i Statsråd og krever at Regjeringen snur.
Norges Naturvernforbund er svært urolig for konsekvensene av utbygginga av vindkraft som pågår og planlegges i Trøndelag. Områdene har verdifull og intakt natur som er lite berørt av inngrep, og som er levested for sårbare og utrydningstrua arter. Verdifull trøndersk natur er nå trua av omfattende vindkraftutbygging.
Miljøets manglende rettssikkerhet er en stor trussel mot både natur og klima. Naturvernforbundets landsstyre ønsker opprettelse av en miljøklagenemd, slik våre naboland i Sverige og Danmark har.
Naturvernforbundet mener at: - Nye kraftkrevende virksomheter, som datasentre, må få krav om konsesjon, der et viktig kriterium for innvilgning av konsesjon må være at virksomhetene lokaliseres på en måte som utnytter energien effektivt. - For å stimulere til mest mulig effektiv bruk av energien bør dagens avgiftsfordeler for datasentre som produserer kryptovaluta, oppheves.
Landsstyret i Naturvernforbundet krever at reindriftsområder kommer inn under kategorien harde eksklusjoner, hvor vindindustrien får automatisk avslag.
En skog er så mye mer enn trær. Skogen er ikke bare hjem for planter og dyr. Det er de som er skogen. Naturskogen er vår felles naturarv, på linje med fossefallene og fjordene. Skogene er også svært viktige for friluftsliv og folkehelse.
Naturvernforbundet anser kraftutbygging i verna vassdrag som uakseptabelt. Opo er en viktig prinsippsak.
Landsmøtet til Naturvernforbundet ber klima- og miljøministeren om å innføre effektive tiltak mot plastforurensning. Plastforbruket i verden øker kraftig og i takt med forbruksveksten. Tilgangen på billig olje og gass har ført til et stort volum av plastproduksjon, som har utkonkurrert mange andre materialer. Plast brukes i veldig mange produkter, f.eks. utgjør syntetiske fibre mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen, og den øker. Alle sektorer må ta sin del av ansvaret.
Vekst i oppdrettsnæringa er ikke forsvarlig med dagens økologiske fotavtrykk og med dagens forbruk av fôr. All fiskeoppdrett må over i anlegg uten rømming, lakselus, sykdomsspredning og forurensing.
Gjennom flere tiår har norsk miljøforvaltning blitt systematisk bygget opp. På kort tid har imidlertid regjeringen Solberg bevisst gitt miljøforvaltningen en nedtur.
De menneskeskapte klimaendringene er ved siden av tapet av biologisk mangfold vår tids største politiske utfordring. Ikke bare vil klimaendringene medføre et voldsomt tap av biologisk mangfold, men det ventes også en dramatisk nedgang i matproduksjonen globalt og betydelig økt vannmangel i tørre områder.
I fleire år har det vore søknadsplikt når ein vil plante utanlandske treslag i skogen. Sakshandsaminga viser at det svært sjeldan er forsvarleg å plante ut dei mest aktuelle treslaga, som til dømes sitkagran og vrifuru. Dei langsiktige verknadene kjenner vi dessutan lite til.
Langedalselva er eit vassdrag som startar ved grensa til Sogn og Fjordane og ender på Hellesylt i den mektige fossen som kvart år visast etter Kongens tale. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal gjorde eit årsmøtevedtak i 2006 som seier at Langedalsvassdraget, frå Sogn og Fjordane grense til Hellesyltfossen, er det mest verneverdige vassdraget på Sunnmøre og i Nordfjord. Likevel er det etter 2006 bygd to store kraftverk langs denne elva.
Vi mennesker er avhengig av en velfungerende natur. Fram til nå er det menneskenes forurensing og utbygging av natur som har gitt det største bidraget til utryddelse av arter i verden og i Norge. Framover vil de menneskeskapte klimaendringene gi økende skade på naturen på land og i havet. FNs klimapanel mener at 25 prosent av alle arter av planter og dyr i naturen neppe vil tåle en global oppvarming på 2 grader. Med dagens utslipp av klimagasser vil verden ha 2 graders global oppvarming før 2050.
På Laksefjordvidda i Finnmark mellom Lebesby og Tana vil selskapet Grenselandet AS bygge ett stort vindkraftanlegg. Dette kalles Davvi og prosjektet er meldt til NVE med høringsfrist 6. november 2017.